Dette er de viktigste endringene for 2012

Stig Flesland

Statsbudsjettet for 2012 er lagt frem. Dette betyr det for deg – i korte trekk.

Da Sigbjørn Johnsen la frem statsbudsjettet, hadde han med seg noen ubehageligheter og noen godbiter. Dette er oversikten.

Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks

Etter å ha evaluert skattereformen, kommer det noen mindre justeringer. Regjeringen mener at skattesystemet i «hovedsak» fungerer godt.

– Evalueringsmeldingen peker samtidig på mulige forbedringer av skattesystemet. Det følges nå opp med forslag som vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull, skrives det, og følgende tiltak skal bedre dette:

  • Tap på fordring mellom nærstående selskaper avskjæres etter nærmere vilkår.
  • Regelen om korreksjonsinntekt fjernes.
  • Treprosentregelen i fritaksmetoden begrenses til å gjelde kun utbytte, ikke gevinster. I tillegg justeres treprosentregelens anvendelsesområde.
  • Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes.

Les mer om dette her (ekstern lenke)

Skatt på arbeid og fradrag

Personfradraget, maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon samt innslagspunktet i toppskatten økes med 4 prosent (forventet lønnsvekst). Satsen i minstefradraget øker fra 36 til 38 prosent, noe som gavner lavtlønte og deltidsarbeidende.

Særfradraget for store sykdomsutgifter fjernes.

Les mer i egen sak: Fjerner sykefradraget

Formue og eiendom

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 700.000 til 750.000 kroner. For ektepar gjelder det fortsatt at man kan få dobbelt bunnfradrag, altså 1,5 millioner kroner. Ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom økes med 10 prosent.

Når det gjelder eiendomsskatt foreslår regjeringen å gi kommunene et nytt utskrivningsalternativ der det gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes. Det foreslås også justeringer i eiendomsskatten på kraftverk som sikrer vertskommunene en større andel av inntektene i kraftsektoren sammenlignet med dagens system.

Økt avskrivningssats

Regjeringen foreslår at driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 prosent dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det i skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid hvor spørsmålet har vært om slike driftsmidler, som antas å ha en levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er 20 prosent, eller i saldogruppen for anlegg der satsen er 4 prosent.

– Forslaget vil gjøre avskrivningssatsene mer i tråd med prinsippet om at skattemessige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall, samtidig som en unngår å komplisere skattesystemet unødig, skrives det fra regjeringens side.

Endringer i landbruket

  • Trygdeavgiften for jord- og skogbruk økes fra 7,8 til 11 prosent og jordbruksfradraget med om lag 17 prosent. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende.
  • Inntekter fra utleie av og tjenesteyting med maskiner mv. skal kunne inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget så lenge maskinene mv. brukes minst 60 prosent i egen jordbruksvirksomhet, mot 80 prosent tidligere.
  • Avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket foreslås økt fra 4 til 6 prosent.
  • Skattereglene for investeringer i landbruket med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte) endres innenfor det distriktspolitiske virkeområdet slik at investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr ikke skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren.

Økt matmoms

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen på matvarer økes fra 14 til 15 prosent. Det foreslås også å avvikle matproduksjonsavgiftene. Dette kan redusere deler av prisøkningen som følge av økt merverdiavgift på matvarer. Samlet sett forventer ikke regjeringen at momsøkningen skal gi seg utslag i økte priser.

Miljøprofilen i engangsavgiften på kjøretøy skal styrkes ytterligere.

Les mer om det her (ekstern lenke)

Andre endringer

  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3660 til 3750 kroner.
  • Fradraget for reiser mellom hjem og arbeid økes for dem som har de lengste arbeidsreisene ved at grensen for overgang mellom satsene på 1,50 kroner og 0,70 kroner økes fra 35 000 til 50 000 km per år).
  • For å unngå at gifte uførepensjonister mv. må betale skatt på minstepensjon økes den skattefrie nettoinntekten til 107 600 kroner i 2011 og 112 200 kroner i 2012.
  • Oslo har i mange år hatt en særskilt lempelig praktisering av skattebegrensningsregelen for enslige forsørgere som mottar overgangsstønad. For å bringe ligningspraksis i overensstemmelse med gjeldende lovregel og sikre likebehandling mellom kommuner, avvikles denne praksisen gradvis fra 2012.
  • Utleie av del av egen tomannsbolig likebehandles skattemessig med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.
  • Innslagspunktene i arveavgiften opprettholdes nominelt i likhet med en del andre beløpsgrenser.
  • Det gjennomføres enkelte endringer i skattereglene for Svalbard for å motvirke skatteomgåelser og sikre at reglene er godt tilpasset internasjonale rammebetingelser.
  • Fra 1. januar 2012 blir system for handel med klimagasskvoter for luftfarten innført. Forslaget innebærer at også utenriks luftfart blir omfattet av CO2-priser. I den forbindelse legger Regjeringen opp til at CO2-prisen innenriks luftfart blir holdt uendret. CO2-avgiften på innenriks luftfart blir redusert tilsvarende den forventede kvoteprisen i 2012.
  • Avgiftene på klimagassene HFK og PFK utvides og økes til nivå med CO2-avgiften på mineralolje (lett olje og diesel).
  • Skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves samtidig som vinmonopolavgiften avvikles.