En av seks bør sjekke ligningsverdien nøye

Stig Flesland

Stoler du blindt på at Skatteetaten – og dermed kommunen – benytter riktige tall når de verdsetter boligen din? Det kan koste deg dyrt.

Ligningsverdien på boligen din er med på å avgjøre om du må betale formuesskatt. Men samtidig brukes den til å finne ut hvor mye du skal betale i eiendomsskatt.

Les også: Eiendomsskatt – grunn til å klage?

Ifølge et notat Statistisk sentralbyrå fremla i fjor avviker Skatteetatens antatte markedsverdi for hver fjerde bolig mer enn 20 prosent fra den egentlige markedsverdien. For de aller fleste av disse er den antatte markedsverdien mer enn 20 prosent høyere enn den egentlige markedsverdien.

Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks

Dyr feil

I de verste tilfellene, noe som skjer i 1 prosent av tilfellene, er det slik at boliger med faktisk verdi på 5 millioner kroner får satt formuesverdien til minst 8 millioner kroner!

Dersom hjemkommunen din benytter denne verdien i stedet for den reelle verdien sier det seg selv at du må betale for mye eiendomsskatt. Hvor mye ekstraregningen blir på avhenger av flere faktorer, men sannsynligvis vil du måtte ut med nærmere 10.000 kroner dersom du ikke klager når feilen er så stor.

Tall fra Skatteetaten viser at det nå er 41 kommuner som benytter seg av formuesgrunnlag fra Skatteetaten, og av disse har omtrent halvparten kommet til i 2015.

Ulemper

Ifølge Kommunenes sentralforbund (KS) er det den største fordelen ved å benytte disse tallene – for kommunene – at kommunene slipper å befare eiendommene og at dermed både blir enklere og billigere å innføre eiendomsskatt.

Imidlertid finnes det en del ulemper ved å benytte tallene, både for kommunene og for deg.

En ulempe kan være at det er mange boliger Skatteetaten av ulike grunner ikke har levert formuesgrunnlag for. Disse må befares og takseres av kommunen selv.

Standard fanges ikke opp

En annen ulempe kan være at formuesgrunnlaget baseres på antatt markedspris pr. kvadratmeter. Det vil si at individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, innvendig standard mv, ikke tas direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i boligenes markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet.

Hvis det dukker opp feil i tallene er det ditt eget ansvar å klage – til Skatteetaten. Men det er det få som gjør.

I fjor registrerte Skatteetaten kun rundt 550 klager som de kan koble direkte til utskriving av eiendomsskatt.


Formuesgrunnlag

Det er boligenes formuesgrunnlag som nå kan (men ikke må) benyttes som grunnlag for utskriving av kommunal eiendomsskatt på boliger. Det vil si den verdien som ligningsverdien beregnes av (ligningsverdien benyttes kun ved beregning av skatt på formue av Skatteetaten.)

Formuesgrunnlaget tar sikte på å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. En primærboligs ligningsverdi er 25 prosent av formuesgrunnlaget. I 2015 er skattegrunnlaget for kommunal eiendomsskatt 80 prosent av formuesgrunnlaget.