UNNGÅ DOBBEL SMELL VED ARV: Mange er ikke klar over konsekvensene når de prøver å gjøre grep for å betale minst mulig arveavgift. Konsekvensen kan bli dobbel avgift.

Foto: Dreamstime

Arveavgiftsfellene

Hvert år må flere tusen nordmenn betale arveavgift fordi arven eller gaven de har fått er over fribeløpet på 470.000 kroner. Men noen må ut med mer enn de burde, rett og slett fordi de har gjort en av de typiske feilene som mange andre har gjort før dem.

Få nyheter fra Skattebetaleren på e-post

At så mange gjør relativt enkle feil overrasker Trond Hansen, underdirektør i Skattedirektoratets rettsavdeling, avdeling personskatt. Han jobber daglig med arveavgiftsspørsmål, og han ser at mange gjør feil.

Melder ikke fra

- Den mest typiske feilen vi ser når det gjelder arv, forskudd på arv og gaver er rett og slett at man ikke melder fra om gaver, sier Hansen til Skattebetaleren.

- Hva risikerer de som ikke melder fra?

- Hvis det blir avdekket at man ikke har meldt fra kan det ilegges tilleggsavgift, og renter på toppen av denne. Vi har eksempler på at vi har ilagt over 600.000 kroner i tilleggsavgift i en og samme sak på grunn av manglende innrapportering. Den saken gjaldt gaver til barn.

Ifølge Hansen er det flere måter å avsløre at gaver ikke blir meldt inn, selv om risikoen nok synes ganske liten.

- Vi kan oppdage dette ved diverse kontrolltiltak, og ikke så rent sjelden oppdager vi større gavetransaksjoner når vi ser på dødsbo. Da kan det fremkomme en fordeling av arven og andre opplysninger som indikerer at det er skjedd utdelinger som er foretatt mens avdøde levde, og som ikke er meldt inn til avgiftsmyndigheten. Det samme kan oppdages ved å sammenligne avdødes eiendeler en tid tilbake mot det som rapporteres inn ved dødsfallet, sier Hansen.

Frafall er felle

- Frafallsinstituttet i arvesaker er også et felt hvor vi ofte ser at det begås feil. Her ønsker man gjerne at arven går videre til neste generasjon, altså at foreldre sier fra seg arv fra besteforeldre for at arven skal gå direkte til barnebarna. Men dessverre gjøres det ofte feil som gjør at man likevel rammes av arveavgift, sier Hansen videre.

- Dette kan for eksempel være at man ikke overholder frister eller at man ikke sender skriftlig beskjed om at man frafaller arv. Vi har også eksempler på at man gir til enkelte av barna, men ikke alle. Det er ikke tillatt. Når man frafaller arv på denne måten behandles saken som om frafallsgiver var død før arvelater, og da skal barna likebehandles. En annen feil er at man frafaller til fordel for personer som ikke har krav på arv. Som oftest er det da snakk om svigerbarn.

Kostbart med eiendomsfeil

Enkelte feil er også dyrere enn andre. Spesielt gjelder dette for eiendom, hvor man ofte snakker om millionverdier.

- Innen fast eiendom har vi flere eksempler på at man kan begå kostbare feil. Ett eksempel vi ser er at man ikke er klar over konsekvensene før etter at en transaksjon er gjennomført. Når så regningen kommer prøver man å reversere alt. I verste fall kan dette medføre at man ender opp med å betale avgift på begge transaksjonene, og dermed blir det svært dyrt å rette opp feilen, sier Hansen.

- Vi ser også at mange prøver, og kanskje også lykkes med, å senke verdien på eiendom i forbindelse med gaveoverføring eller som et objekt i et dødsbo. Det trenger ikke alltid å være lurt. Grunnen til det er at verdien av boligen når man beregner arveavgift også blir brukt som inngangsverdi når boligen skal selges. Mange må derfor ut med 28 prosent skatt i stedet for 10 prosent arveavgift.

- Når det gjelder overføring av fast eiendom, velger mange å bruke forskjellige låneavtaler i kombinasjon med fribeløpet. Hva bør man være oppmerksom på i disse tilfellene?

- Innledningsvis vil jeg bemerke at det følger av aal. § 4 at utgangspunktet er at det årlige fribeløpet ikke kan brukes i forbindelse med overføring av fast eiendom. Ved avgiftsberegningen er det utfallet av spørsmålet om det foreligger fradragsrett for disse fordringene som praktisk sett blir avgjørende. For å ha rett til fradrag er det et krav at låneforholdet er reelt. Hvor det allerede da formuesobjektet overdras og lånet ble ytet er avtalt at fordringen årlig skal ettergis innenfor grensen for fribeløpet, vil det ikke bli gitt fradrag for gjelden da den ikke ansees å være reell.

Gi bort penger - og betale selv

- Som nevnt ser vi også feil når det gjelder fordeling av arven. Den vanligste feilen oppstår når det ikke ligger testament i bunnen, og man har gitt arv ut fra hvordan avdøde «ville at det skulle gjøres» - til personer som ikke har krav på arv etter arveloven. Da kan man ende opp med å gi bort penger og betale regningen selv.

- Burde det være enkelt å unngå disse fellene du har snakket om?

- Ja, det vil jeg si. I mange tilfeller unngår man dette bare ved å lese informasjonsbrosjyrer og nettsiden til Skatteetaten. Når det for eksempel gjelder fast eiendom opplyser vi i våre vedtak at den verdien som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen også blir regnet som inngangsverdi på boligen ved salg. Men likevel blir det gjort kostbare feil her, sier Hansen, og fortsetter:

- Samtidig må jeg si at jeg skjønner at det er vanskelig. De fleste er i denne situasjonen 2-3 ganger i livet, og det er relativt mange skjemaer man må gjennom. Da er det fort gjort å trå feil. Men med veiledning i forkant, for eksempel fra Skatteetaten, lar det seg lett gjøre å unngå feilene.

Annonse