Lønn og frynsegoder

Frynsegode (naturalytelse)

Skattemessig benyttes gjerne ordet naturalytelser i stedet for frynsegoder. Naturalytelser er ytelser fra arbeidsgiver i annen form enn kontant lønn, dvs. ytelse i form av en vare eller tjeneste. For eksempel rentefordel ved rimelig lån, bruk av arbeidsgivers bil, fri telefon og andre goder. Det finnes både skattefrie og skattepliktige frynsegoder/naturalytelser.

Velferdstiltak består av naturalytelser fra arbeidsgiver, og er under visse vilkår alltid skattefrie for den ansatte.

Ofte blir en naturalytelse tilbudt i stedet for en lønnsøkning, eller man går noe ned i lønn mot at man får gitte naturalytelser. Lønner dette seg?

For å vurdere om det er lønnsomt å velge en skattepliktig naturalytelse i stedet for kontant lønn må det settes opp et regnestykke for både den ansatte og arbeidsgiver. I eksempelet nedenfor tas det utgangspunkt i valgmuligheten mellom skattepliktig naturalytelse til en verdi av 10 000 kroner eller økning i lønn på kroner 10 000.

Naturalytelsene er enten skattepliktige, med en mer eller mindre gunstig verdsettelse av gjenstanden/tjenesten, eller helt skattefrie.

Utgifter pådratt i inntekts ervervelse kan fradragsføres i selvangivelsen, men kan arbeidsgiver dekke kostnaden for deg gjennom reglene om utgiftsgodtgjørelser så er dette mer gunstig.

Naturalytelser (frynsegoder)
Som en klar hovedregel har arbeidsgiver fulle arbeidsgiverplikter ved skattepliktige naturalytelser - uansett verdsettelse. Det betyr at arbeidsgiver har ansvaret for innberetning, forskuddstrekk og betaling av arbeidsgiveravgift.

Nedenfor finner du en oversikt over de mest aktuelle koder for innberetning i forbindelse med lønn, naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser for inntektsåret 2009.

Fri bruk av arbeidsgivers bil er en skattepliktig naturalytelse for deg som ansatt. Fordelen eller det skattepliktig inntektstillegg for fri bruk av arbeidsgivers bil settes til:

Din arbeidsgiver kan utbetale deg bilgodtgjørelse for yrkes- eller tjenestereiser etter statens satser skattefritt og uten skattetrekk når du som lønnstaker har gitt arbeidsgiver nødvendig dokumentasjon.

For den som fortløpende har levert reiseregninger (link til spm.nr.2), er det ikke nødvendig med ytterligere føring av kjørebok. En lønnstaker kan heller ikke pålegges noen plikt til å føre kjørebok. Men en nøyaktig ført kjørebok vil kunne være en avgjørende dokumentasjon for yrkeskjøringen og dermed sørge for en riktig skattemessig behandling av fast bilgodtgjørelse.

Hvis du benytter din private bil til kjøring for arbeidsgiver og ikke mottar bilgodtgjørelse, har du en dårlig avtale med arbeidsgiver.

Bilgodtgjørelse som utbetales med et fast beløp, for eksempel hver måned, kvartal eller år uavhengig av faktisk yrkeskjøring, blir ved utbetaling behandlet som lønn (dvs. er med i grunnlaget for skattetrekk).

Skal du be sjefen om firmabil eller et fint lønnshopp? Sjekk først hva som lønner seg!

Får du dekket elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) som fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd av din arbeidsgiver utenfor din "ordinære arbeidssituasjon", er dette en skattepliktig fordel. Når det gjelder fordelsbeskatning av EK-tjenester gjelder det en sjablonmodell, hvor skattyter får et inntektstillegg på inntil kroner 4000 for en EK-tjeneste og inntil kroner 6000 for to eller flere EK-tjenester.

Dekker arbeidsgiver kun dine konkrete utgifter til jobbsamtaler kan dette gjøres skattefritt gjennom reglene om refusjon. Dette forutsetter imidlertid at du kan dokumentere utleggene til jobbsamtalene - spesifisert etter regning.

Har den ansatte privat bruk av arbeidsgiverens elektroniske kommunikasjonstjeneste en del av året, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten.

Arbeidsgiver plikter å gjennomføre korrekt forskuddstrekk og innberetning for sine ansatte i tillegg til å beregne korrekt arbeidsgiveravgift.

Å få aksjer, kjøpe aksjer til underpris, eller å motta opsjoner med mulighet til å kjøpe aksjer til underpris, er en naturalytelse og som utgangspunkt skattepliktig som lønn.. Reglene for den skattemessige behandlingen finner du nedenfor:

1. Aksjer

Skattepliktig fordel skal innberettes av arbeidsgiver i kode 132-A, det skal betales arbeidsgiveravgift, og arbeidsgiver skal sørge for forskuddstrekk.

En hjemme-PC ordning kan avtales gjennomført ved utgiftsgodtgjørelser, der det eksempelvis ikke er aktuelt å låne arbeidsgivers utstyr, men heller gå til innkjøp av ny PC. Da kan det være aktuelt med en utgiftsgodtgjørelse som tilsvarer den jobbmessige andelen av bruken. Det er med andre ord en forutsetning at det foreligger et tjenstlig behov for å disponere data mv.

Å låne en PC mv. til hjemmebruk er skattefritt såfremt det foreligger et "tjenstlig" behov for deg som ansatt å ha slikt utstyr hjemme. Dette gjelder hvor arbeidsgiver er eier eller leaser av det utplasserte datautstyret og den ansatte er yrkesaktiv i hele perioden som hjemme-PC-ordningen varer.

Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fra arbeidsgiveren til arbeidstakeren, foreligger en skattepliktig fordel dersom arbeidstakeren betaler en lavere verdi enn markedsverdi.

Ansatte som har hjemmekontor i egen bolig, kan motta skattefri kontorgodtgjørelse fra arbeidsgiver. Det forutsettes at kontoret kun er til bruk i jobben.

Under forutsetning av at kontoret/rommet kun brukes i jobbsammenheng kan den ansatte motta skattefri godtgjørelse for hjemmekontor i leid bolig tilsvarende en forholdsmessig andel av betalt husleie.

Godtgjørelse til hjemmekontor som ikke gir overskudd
En godtgjørelse til hjemmekontor som ikke gir overskudd (1500 kr eller faktiske utgifter) vil ikke være skattepliktig for den ansatte.

Stiller arbeidsgiveren arbeidstøy til disposisjon for arbeidstakeren er dette i utgangspunktet en skattepliktig fordel for mottakeren (naturalytelse).

Skattefritaket omfatter arbeidsgiverens dekning av:

Dersom arbeidsgiveren finansierer utdanning for arbeidstakeren er dette i utgangspunktet en skattepliktig fordel. Det finnes likevel omfattende unntak:

Skattefritaket omfatter arbeidsgiverens dekning av:

Utdanningskostnader kan dekkes på følgende måter:

I utgangspunktet er alt du som arbeidstaker mottar fra din arbeidsgiver - i form av penger, gjenstander eller tjenester - skattepliktig.

Utgangspunktet er at alle gaver/naturalytelser ervervet i arbeidsforhold er skattepliktig inntekt for mottakeren (om unntak se spørsmålet "kan jeg motta gave fra min arbeidsgiver uten å måtte betale skatt for verdien av denne".

Fordelen ved fri bolig er som hovedregel skattepliktig som lønn, med mindre skattyter er pendler og ville hatt fradragsrett for betalt husleie ved ligningen. Vilkårene for å bli ansett som pendler, kan du lese mer om her .

Fra og med inntektsåret 2008 er fordel ved fri bolig på tjenestestedet i utlandet skattepliktig inntekt. Det skal dermed i utgangspunktet foretas forskuddstrekk av verdien av den frie boligen, og den vil inngå i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift. Frem til utgangen av 2010 skal det bare fastsettes fordel for arbeidstakere som sendes ut eller tildeles nytt tjenestested i utlandet etter 31.12.2007.

Før 2006 kunne arbeidsgiver på visse vilkår dekke behandlingsutgifter eller behandlingsforsikring skattefritt for den ansatte, men reglene er opphevet fra og med 2006, og slik dekning fra arbeidsgiver skal dermed skattelegges fullt ut som lønn.

Dersom arbeidsgiver dekker utgifter du har i forbindelse med plass i barnehage, dagmamma, park eller liknende til dine barn, er dette som hovedregel en skattepliktig naturalytelse for den ansatte. Det samme gjelder arbeidsgivers dekning av utgifter til å hente og bringe barn til barnehage, skole mv. (Refunderer arbeidsgiveren arbeidstakerens barnehagekostnader skal dette innberettes i kode 111-A)

Fordel ved helt eller delvis fri avis i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig inntekt. Men har du på grunn av ditt arbeid et spesielt informasjonsbehov, kan arbeidsgiver betale for at du skal få en eller flere aviser levert hjem.

Som hovedregel beskattes fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Finansdepartementet, og lånet er:

Overtidsmat kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver dersom arbeidstaker har et sammenhengende opphold borte fra hjemmet på mer enn 12 timer. De nærmere regler er utformet litt ulikt, avhengig av hvordan arbeidsgiver dekker maten:

Den store hovedregel er at arbeidsgivers dekning av arbeidstakers private forsikringspremier er skattepliktig som lønn.

Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger og liknende kalles for velferdstiltak og regnes ikke som skattepliktig inntekt.

Ja, julebord, jubileumsfest og lignende for de ansatte, eventuelt med ledsager, er et tradisjonelt skattefritt velferdstiltak fra arbeidsgiver. Også turer kan være å anse som rimelige velferdstiltak, og dermed skattefritt for den ansatte.

Hytte anskaffet til bruk for de ansatte i fritiden er ikke skattepliktig inntekt. Det gjelder også hytte i utlandet. Det er i Lignings-ABC knyttet noen vilkår til denne skattefriheten:

Når arbeidsgiver dekker trimkostnader for de ansatte, blir spørsmålet hvor grensen for skattefrihet går. Skattedirektoratet har kommet til at følgende velferdstiltak knyttet til trening er skattefrie:

Finansdepartementet har i brev av 12. november 1998 til Skattedirektoratet uttalt seg om hvor grensen mellom skattepliktig og skattefri legedekning bør gå. Følgende legedekning er etter departementets oppfatning skattefri: