Skattemelding for næringsdrivende – årets viktigste sjekk!

Det kan være svært gunstig å bruke ekstra tid på skattemeldingen, slik at du ikke betaler mer skatt enn nødvendig.

Trond Olsen

Som selvstendig næringsdrivende må du ha full kontroll på inntekter og fradrag. Her gir vi deg oversikt over fradrag som kan senke skatten din.

Selvstendig næringsdrivende har rett til fradrag for kostnader som gjelder virksomheten. Som næringsdrivende må du kunne dokumentere alle kostnader det kreves fradrag for. Det er et vilkår for fradragsrett at kostnader på mer enn 10.000 kroner er betalt via bank.

Kontorlokaler

Leier du kontor til virksomheten får du fradrag for leieutgiftene. Driver du virksomheten fra hjemmekontor i egen bolig kan du kreve fradrag for dette. Det forutsettes at kontoret kun er til bruk i næring. Du kan velge mellom et standardbeløp på 2.050 kroner per år, eller en forholdsmessig andel av faktiske kostnader på boligen (forsikring, kommunale avgifter, ytre vedlikehold mv.)

Eksempel:

Utgifter til villaforsikring, kommunale avgifter, ytre vedlikehold og strøm er på 30.000 kroner. Eier bruker 15 prosent av nettoarealet til kontor. Hjemmekontor fradraget er 4.500 kroner (15 % av 30.000 kroner), og føres i næringsspesifikasjon post 7700.

Tips! Skal du selge boligen med hjemmekontor må du avvikle ordningen minst ett år før salget avtales, og i stedet bruke arealet som egen bolig.

På den måten unngår du gevinstskatt på den delen som benyttes til hjemmekontor.
Har virksomheten kontor i et bygg som du eller ektefellen eier, kan det ikke kreves fradrag for eventuelt avtalt leie. I slike tilfeller gis det fradrag for faktiske kostnader knyttet til kontordelen på samme måte som hjemmekontor.

Utstyr til kontoret

Det gis fradrag for kjøp av utstyr til kontoret som skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon, datautstyr som datamaskin (stasjonær/bærbar/nettbrett), programvare og tilleggsutstyr som skanner, tastatur eller mus, skjerm og skriver med mer.

Det er krav til at hovedformålet med anskaffelsen av utstyret er til bruk i virksomheten, slik at det går en grense mot utstyr som er spesielt egnet for privat bruk, som for eksempel tv/skjerm/stol for «gaming», kamera og musikkspillere. Hvis det er behov for slikt utstyr i forbindelse med næringen bør det forklares i eget vedlegg til skattemeldingen.

Løpende utgifter til kontorrekvisita er selvfølgelig fradragsberettiget, og det kan for eksempel være papir/toner til printer, skriveblokker og penner for å nevne noe.

Telefon, bredbånd og trådløst nett

Du kan kreve fradrag for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) som du bruker i næring. Det gjelder for eksempel mobiltelefon, fasttelefon, IP-telefon, bredbånd og trådløst nett.

EKOM-tjenester som brukes både i næring og privat, for eksempel mobiltelefon eller bredbånd hjemme, er det bare delvis fradrag for. Fradrag for EKOM-tjenestene som også brukes privat må reduseres med et sjablongbeløp for privat bruk på inntil 4.392 kroner.

Kostnadene føres brutto i næringsspesifikasjonen (se faktaboks senere i artikkelen), det vil si at utlegget inklusive merverdiavgift reduseres med mva på næringsdelen, før tilbakeføringen for privat fordel (sjablongen).
Når en skal trekke ut mva-delen av næringskostnaden må en se på faktisk bruk i næring. Det er ikke sikkert at den skattemessige sjablongen gir et riktig bilde av den private bruken også avgiftsmessig.

Eksempel 1:

Det er brukt to elektroniske kommunikasjonsmidler (abonnementer) i næring og privat. Total kostnad er 15.000 kroner inklusive mva. Hvis man mener at sjablongene gir et riktig uttrykk for den private bruken også avgiftsmessig vil følgende gjelde: Bruttobeløpet føres i næringsspesifikasjonen post 6995 (kr 15.000) ÷ mva-delen av kr 10.608 (kr 2.122) = kr 12.878, og tilbakeføres som privat fordel etter sjablongen med 4.392 kroner i næringsspesifikasjonen post 7098.

Eksempel 2:

Det er brukt to elektroniske kommunikasjonsmidler (abonnementer) i næring og privat. Total kostnad er 15.000 kroner inklusive mva., hvorav 12.000 av kostnadene er i næring. Bruttobeløpet (kr 15.000) ÷ mva-delen av kr 12.000 (kr 2.400) = kr 12.600 føres i post 6995. Privat fordel tilbakeføres med 4.392 kroner i næringsspesifikasjonen post 7098.

Reiseutgifter

Næringsdrivende kan kreve fradrag for dokumenterte reiseutgifter til selve yrkesreisen, mat og overnatting. På reiser uten overnatting er det fradrag for en ekstra kostnad til mat, og det vil avhenge av arbeidssituasjonen. Hvis du regelmessig må reise i næringen som selger eller håndverker, vil slike kostnader utgjøre ordinære matutgifter som for andre.

Satser for kost og losji som gjelder for lønnsmottakere kan ikke benyttes, men kan eventuelt brukes som utgangspunkt ved skjønnsmessig fastsettelse av kostnaden, hvis du mangler bilag.

Ved overtidsarbeid, som medfører sammenhengende arbeid på 10 timer eller mer, kan den næringsdrivende fradragsføre faktiske merutgifter oppad begrenset til 200 kroner. Dette gjelder ikke for arbeid på hjemmekontor.

HUSK! Dersom du pendler til det stedet næringen drives, skal merkostnader til pendling føres direkte i skattemeldingen. Slike utgifter regnes ikke som driftsutgifter i næringen, og reduserer dermed ikke personinntekten (bruttoskattene), dvs. trinnskatt og trygdeavgift.

Næringsbil brukt privat

Hvis næringsbil også brukes privat, får en kun fradrag for næringsdelen, som etter sjablong er satt til 25 prosent av totale kostnader: En tar summen av alle faktiske kostnader ved bilholdet (inklusive verdiforringelse (leaset bil: leasingleie, eid bil: 17 prosent saldoavskrivning), og tilbakefører 75 prosent av grunnlaget.

Faktiske driftskostnader, som for eksempel årsavgift, drivstoff, forsikring, verkstedkostnader med mer, føres i sin helhet til fradrag før tilbakeføring for privat fordel.

Tilbakeføring for privat bruk kan alternativt beregnes etter firmabilreglene, men det er sjeldent lønnsomt.
Eksempel: Fordelen som skal tilbakeføres for privat bruk etter standardregelen, er beregnet til kr 75.000. De samlede bilkostnadene er kr 80.000 inklusiv leasingleie/verdiforringelse. Maksimal fordel for privat bruk er 75 % av de samlede kostnadene, det vil si kr 60.000 (80.000 x 75 %). Fordi den beregnede fordelen for privat bruk etter standardregelen er større enn 75 % av de samlede kostnadene, skal tilbakeføringen reduseres til 75 % av kostnadene, dvs. kr 60.000.

Tips! Dersom næringsbilen ikke benyttes privat, er det viktig å kunne sannsynliggjøre dette – kjørebok anbefales.

Satsen for fradrag for bruk av privatbil i jobb er på 3,50 kroner per kilometer. Bilen er som hovedregel ikke yrkesbil når den brukes under 6.000 kilometer i yrket.

Når du bruker privatbilen din i næring må du sannsynliggjøre bruken – kjørebok anbefales.

Elbil-lader

Kostnader til installasjon av elbillader på hjemmekontor må ifølge skatteetaten aktiveres på boligen, og kommer bare til fradrag ved skattepliktig salg av boligen. Benyttes næringsbilen også privat, inngår selve strømmen i sjablongen for tilbakeføring av privat fordel, ettersom oppladingen har likhetstrekk med drivstoffutgifter.

Benyttes elbilladeren kun til elbil som bare brukes i næringen, så inngår hele strømkostnaden som bilkostnad. Har du i tillegg en privat elbil, må strømkostnaden fordeles. Det må sannsynliggjøres at strømutgiftene kun er knyttet til lading av næringsbilen, for eksempel ved egen strømmåler eller en utgiftsoppgave over strømkostnadene som viser pris pr. kWh og hvor mange kWh som har gått med.

Parkeringsavgift, bompenger, piggdekkavgift og fergekostnad

Parkeringsavgift/leie av parkeringsplass, bompenger, piggdekkavgift og fergekostnad anses ikke som bilkostnad, men er fradragsberettiget når kostnaden er pådratt i forbindelse med yrkeskjøring.

Driftsmidler

Et driftsmiddel er et formuesobjekt (fysisk eller immaterielt) som hovedsakelig er anskaffet til bruk i virksomheten, som for eksempel bil, lokaler, verktøy, inventar og patenter. Kostnader til varig og betydelige fysiske driftsmidler som er gjenstand for verdiforringelse gjennom slit og elde må aktiveres, og det gis skattemessige fradrag for saldoavskrivninger. Fysiske driftsmidler er inndelt i saldogrupper med forskjellige avskrivningssatser.

Hovedregelen er at dersom kostnaden er over 15.000 kroner og forventet gjenværende levetid er minst 3 år, skal driftsmidlet fradragsføres på saldo. Grunnlaget for årets saldoavskrivning består av fjorårets saldo (31.12) tillagt kostpris på eventuelle nye driftsmidler ervervet i året. Påkostninger legges til avskrivningsgrunnlaget.

Avskrivningsgrunnlag på under 15.000 kroner kan fradragsføres direkte.

Tidsubegrensede immaterielle driftsmidler kan som hovedregel ikke avskrives. De kan kun avskrives hvis det foreligger et åpenbart verdifall. Tidsbegrensede immaterielle driftsmidler kan som utgangspunkt avskrives med like store beløp over driftsmidlets levetid.

Kundepleie (representasjon), bevertningsutgifter

Hovedregelen er at det ikke gis fradrag for representasjonskostnader (kundepleie). Dette gjelder både gaver, middager, idrettsarrangementer, turer osv.

Det er likevel fradragsrett for enkle oppmerksomheter og reklamegjenstander til forretningsforbindelser der beløpet ikke er mer enn 289 kroner.

Det er også fradrag for utgifter til enkel servering der beløpet ikke er mer enn 526 kroner. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det heller ikke fradrag for kostnad til mat.

Det er videre en forutsetning at bevertningen skjer i arbeidstiden eller i forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester.

Kontingenter

Det er i utgangspunktet ikke fradragsrett for kontingenter.

Serviceorganisasjon ol.

Det gis imidlertid fradrag for kontingent til serviceorganisasjon som driftsutgift uten beløpsbegrensning. Det forutsettes at tjenesten er til nytte i den næringsdrivendes virksomhet, og at servicekontoret ikke også driver ordinær foreningsvirksomhet.

Arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner

Det gis også fradrag for kontingent til arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner, og maksimalt fradrag er 5.800 kroner eller 2 promille av samlet utbetalt lønn året forut for inntektsåret.

Dette forutsetter at organisasjonen er landsomfattende og har til formål å ivareta økonomiske og faglige interesser.

Kostnader til medlemskap i bilorganisasjon anses som ikke-fradragsberettiget kontingent. Hvis kontingenten inkluderer veihjelp/bilberging, gis det fradrag for den merprisen som betales for dette. Kostnader til direkte medlemskap i bilbergingsselskap, regnes også med i bilkostnadene.

Forsikringer

Har du frivillig forsikring i folketrygden for næringsdrivende, for egen tilleggstrygd, for sykepenger eller yrkesskadetrygd, kan du føre premien (maks 6 G) til fradrag i skattemeldingen, og ikke i næringen. Dermed vil premien redusere grunnlaget for nettoskatten på 22 prosent, men ikke personinntekten.

Tilleggsdekning for sykepenger tegnet i et forsikringsselskap er ikke fradragsberettiget, verken i næringsoppgaven eller skattemeldingen.

Frivillig yrkesskadeforsikring hos NAV gir rett til fradrag for premien (0,4 prosent), og føres i skattemeldingen.
Fradrag for uføre- og ulykkesforsikring (som ikke er knyttet til en pensjonsspareordning) for næringsdrivende er begrenset til 700 kroner, og føres i skattemeldingen.

Frivillig pensjonssparing

Dersom du har frivillig pensjonssparing for næringsdrivende har du krav på fradrag for kostnadene.

Maksimal sparing er 7 prosent av beregnet personinntekt før fradrag for premie til egen pensjonsordning mellom 1G og 12G.

Det gis også fradrag for risikoytelser i form av uførepensjon etter tjenestepensjonsloven, og ytelser til etterlatte og innskuddsfritak ved uførhet etter foretakspensjonsloven.

Fradragsretten for slik premie kommer i tillegg til den forannevnte maksimale innskuddsgrensen.

Eksempel:

Personinntekt i næringen er kr 800.000. (1 G = 111.477 kroner fra 1. mai 2022.). Den næringsdrivende vil da kunne spare kr 48.197 ((800.000 – 111.477) x 7 %) til alderspensjon i 2022.

Innskuddsfond

Det gis fradrag for innbetaling til innskuddsfond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av årets innskudd og innskudd de to foregående årene. Det gis fradrag inntil innskuddsfondet er på 6 ganger dette snittbeløpet.

Eksempel:

Innskudd 2022: 18.000, 2021: 14.000, 2020: 16.000. Fradrag for avsetning til innskuddsfond: 8.000 kroner (16.000/2), forutsatt at innskudds-fondet ikke overstiger 96.000 kroner.

Uføreforsikring

I tillegg til fradraget for sparing til alderspensjon gis fradrag for premie for innskuddsfritak ved uførhet, uførepensjon og etterlattepensjon (barnepensjon og ektefellepensjon). Disse forsikringene må være knyttet til pensjons-spareordningen, og følge reglene i foretakspensjonsloven.

Det gis fradrag i 2022 for premie som ble innbetalt innen 31. mars 2023, forutsatt at premien gjelder for 2022.

Nærmere om beregningsgrunnlaget

Hovedregelen i innskuddspensjonsloven er at en skal benytte årets samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet. En kan likevel velge å benytte fjorårets inntekt som grunnlag, forutsatt at denne beregningsmåten følges konsekvent.

Premien skal føres til fradrag i næringsspesifikasjonen, ikke i skattemeldingen. Dette gir en skattebesparelse på inntil 50,6 prosent.

Bistand til utfylling av skattemelding

Det gis fullt fradrag for kostnader til juridisk bistand med mer til utarbeidelse av skattedokumenter som for eksempel skattemelding og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære skattefastsettingen.

Kostnader til regnskap og skattemelding

Det gis fradrag for juridisk bistand til utarbeidelse av regnskap, og skattedokumenter som skattemelding og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære skattefastsettingen. Fradrag føres i næringsspesifikasjonen post 6700 «Regnskapstjenester, rådgivning med mer».

Arbeidstøy

Du får som hovedregel ikke fradrag for kostnader til klær og sko, selv om bruken hovedsakelig er i yrket. Det gis imidlertid fradrag for kostnader til arbeidstøy og sko som er lite egnet til privat bruk, som for eksempel uniform og verneklær og vernesko i yrker hvor vanlig tøy og sko vil være utsatt for smuss eller sterk slitasje, eller benyttes av hygieniske årsaker, for eksempel innen helsetjenesten.

I slike tilfeller gis det også fradrag til rens og vask. Fradragsretten kan også omfatte klesbloggere hvor aktiviteten går ut på å vise fram og omtale klær med hensikt å skaffe seg reklameinntekter.

Faglige møter, kurs, studiereiser og annen utdanning

Kostnader til studiereiser, kongressdeltakelse, årsmøter, seminar, kurs, messer og lignende er fradragsberettigede bare når studiereisen eller tilsvarende tar sikte på å vedlikeholde yrkesmessige kunnskaper, og/eller holde deg àjour med utviklingen i yrket, og har et faglig innhold som er relevant for virksomheten. Det er også fradragsrett for kostnader til å holde ved like sin utdanning og/eller til å holde seg ajour med utviklingen i faget (yrket).

Kostnader til å oppnå en bestemt kompetanse eller grad, dvs. grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering osv. er som utgangspunkt ikke fradragsberettigede, og det hjelper ikke at denne typen utdanning tas som flere korte kurs, kveldskurs ved siden av arbeidet i næringen.

Tidsskrifter og faglitteratur

Du kan få fradrag for relevante tidsskrifter og faglitteratur.

Databriller

Det gis fradrag for kostnader til spesialtilpassede brilleglass med innfatning til bruk ved dataskjerm når behovet for slike briller er godtgjort av lege/optiker.

Bøter og gebyrer

Bøter og forelegg er ikke fradragsberettiget, selv om de er pådratt i forbindelse med yrkesbruken. Det er imidlertid fradragsrett for bøter og gebyrer som ikke har overveiende straffelignende karakter, som for eksempel forsinkelsesgebyr, dagbøter og tilleggsavgift ved oversittelse av parkeringstiden.

Slik beregner du skatten på næringsinntekt

Nettoinntekten (overskudd) i næring skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent. I tillegg skal overskuddet være med i grunnlaget for beregning av trygdeavgift med høy sats 11,2 prosent og trinnskatt. Marginalskatten er 50,6 prosent.

Redusere skatten med felles bedrift

Arbeider begge ektefellene i virksomheten (felles bedrift), kan de fordele overskuddet mellom seg etter arbeidsinnsats. På den måten kan de spare trinnskatt.

Eksempel:

Ida driver konsulent ENK, og får hjelp av ektefellen Dag til å føre regnskapet. Overskuddet i virksomheten er 760.000 kroner, og blir fordelt med 100.000 kroner til ektefellen Dag på bakgrunn av antall timer han har jobbet og lønnsnivået i tilsvarende stilling. Dag har en lønnsinntekt på 500.000 kroner i sin vanlige jobb. Spart trinnskatt for ektefellene blir 9.400 kroner (100.000 kr x 13.4 % – 100.00 kroner x 4 %)

Underskudd

Dersom virksomheten går med underskudd, kan det kreves fradrag i andre inntekter (alminnelig inntekt) i samme år. Hvis det blir underskudd også i alminnelig inntekt, kan det fremføres til neste år.

Underskudd som du ikke får utnyttet selv, skal overføres til ektefelles alminnelige inntekt i samme inntektsår. Her er det ingen valgadgang, og det følger direkte av skatteloven. Eventuelt fortsatt udekket underskudd overføres til neste år, og kommer automatisk som fremførbart underskudd i skattemeldingen.

NB! Du må føre opp hele underskuddet hvert år – du kan ikke velge å spare opp deler av underskuddet og «spare» resten til neste år.