Ikke for sent å unngå arveavgift!

Stig Flesland

Advokat Bård E. Hansen, SBF skatteadvokater

 

De rødgrønne ligger an til å overta regjeringslokalene etter valget i høst. Det kan fort bety et gjensyn med arveavgiften. Og selv om du begynner å få dårlig tid, er det fortsatt ikke for sent å ta grep for å unngå arveavgift.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

– Det har vært diskutert i enkelte miljøer om det er mulig å gjeninnføre arveavgift med en tilbakevirkende kraft, altså fra 1. januar 2021. Vi mener at dette ikke kan gjøres, sier Bård Erlend Hansen, advokat i SBF skatteadvokater/Skattebetalerforeningen.

Han får støtte av Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.

– Virkningstidspunktet for en ny arveavgift vil først være fra den dato avgiften eventuelt vedtas gjeninnført, hvilket i praksis ikke kan skje før etter et eventuelt regjeringsskifte. Og da må det også være flertall for denne endringen i Stortinget, sier Hegdahl.

De enkle grepene

Begge advokatene mottar jevnt og trutt henvendelser fra personer som vil unngå arveavgift – av ulike årsaker. Og begge er enige om at det er enkelte grep som er enklere å gjøre enn andre.

– Aksjer, sekundærboliger og fritidsboliger er kanskje de verdiene som er enklest å overføre til neste generasjon hvis man vil være trygg på at disse verdiene ikke skal rammes av nye arveavgiftsregler, sier advokatene.

Samtidig presiserer Hegdahl at det er viktig å være ryddig.

– Dersom overføringen skjer på en slik måte at det ikke er tvilsomt at barn eller barnebarn har blitt eiere av det overførte formuesobjektet, vil arveavgiften ikke kunne innhente denne type overføringer. Det er hvor det i ettertid kan stilles spørsmålstegn ved om overføringen faktisk har funnet sted at arveavgiften likevel kan slå til, sier advokaten.

Han får støtte fra Hansen:

– Det samme kan skje for de typetilfeller der giver har forbeholdt seg de vesentligste eierbeføyelsene. Er giver i praksis den som fortsatt råder over den formuesverdien som påstås å være gitt bort, vil giver i arveavgiftsmessig sammenheng fortsatt bli å anse som eier.

Advarer mot mulig felle

Hegdahl tror at mange vil prøve seg på «en spansk en» når/hvis arveavgiften blir gjeninnført. Men han heller kaldt blod i årene til dem som tror det kommer til å lykkes.

– Mange vil nok hevde at aksjer eller boligeiendommer allerede er gitt bort. En gave kan jo gis gjennom en muntlig avtale, sier den erfarne rådgiveren og advokaten.

– Men det vil komme som en stor overraskelse om ikke lovgiver også setter en stopper for denne type ikke-formaliserte gaveoverføringer. Hvis du som giver skal være trygg på at formuesverdier skal skjære klar av arveavgift må gaveoverføringen formaliseres slik at det ikke er tvil om at gaven faktisk er ytt og når dette skjedde. Dette handler om å gi gaveoverføringen tilstrekkelig notoritet og publisitet. Og kun dersom dette er på plass vil gaveoverføringen anses for å være gjennomført.

Til slutt påpeker begge rådgiverne at uansett hva du velger må du være trygg på at det valget er riktig. Altså at du faktisk vil gi bort noe i gave.