Det tar for lang tid å få svar i skatteklager – og feilen ligger hos Skatteetaten

Karine Ugland Virik

Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. Foto: Bo Mathisen

Skatteklagenemnda har fått mye uberettiget kritikk i den senere tid grunnet store restanser og lang saksbehandlingstid.

En rapport som er utarbeidet av Oxford research, på oppdrag fra Finansdepartementet, bekrefter imidlertid Skattebetalerforeningens erfaringer. Det er ikke Skatteklagenemnda som er problemet, det er primært Skatteetaten selv.

Ikke blitt som håpet

Klageretten i skatte- og avgiftsaker er viktig og lovfestet. Den nye ordningen med en uavhengig skatteklagenemnd trådte i kraft 1. juli 2016, og bakgrunnen for opprettelsen var ønsket om å samle klagebehandlingen i en nemnd og dermed styrke klageretten som en rettssikkerhetsgaranti for den skattepliktige.

Rapporten fra Oxford research viser at resultatet ikke har blitt slik lovgiver hadde håpet på.

Pr. 18. des. 2018 ligger det 2 600 ubehandlede saker i systemet og flere av dem har ligget der i mer enn 12 måneder.

Av rapporten fremgår at:

«Slik klagebehandlingen har fungert og fungerer er det i praksis en del dobbeltarbeid».

Ifølge Oxford research er det skattekontoret og Sekretariatet for Skatteklagenemnda som har utført dobbeltarbeidet, ikke Skatteklagenemnda.

For skattyter er det underordnet hvor flaskehalsen ligger når hen ønsker svar på sin klage. Skattyter har kun ønsker om raskt svar i sin sak.

God rettssikkerhet tilsier det samme – nemlig at skattyter får saken sin behandlet innen rimelig tid.

Saker samler støv

I Skattebetalerforeningen har vi hatt flere saker som har blitt liggende på skattekontoret i lang tid før den har blitt oversendt Sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Hvorfor skal skattekontoret bruke tid på å forsvare tidligere vedtak og standpunkter, når hele formålet med opprettelsen av skatteklagenemnda har vært å sikre en ny og uhildet vurdering av saken, har vi spurt.

I rapporten heter det videre at også skattekontoret har en viktig rolle da mange saker blir omgjort her. Det er også vår erfaring, og derfor er skattekontorets arbeid både viktig og bra for mange enkeltsaker.

Men Oxford research skriver også at deres hovedanbefaling for å effektivisere klagebehandlingen er:

«…..at skattekontorenes medvirkning i klagesaksbehandlingen begrenses til det som er lovens ordning, nemlig å vurdere om vilkårene for å klage er oppfylt, om vedtaket bør omgjøres, og hvis ikke, tilrettelegge saken for og sende den til Skatteklagenemndas sekretariat».

Krever lovendringer

Det er bra med en viss grad av «jaktinstinkt» når en jobber i Skatteetaten. Det som er farlig, og i strid med lovgivers intensjoner, er når Skatteetaten blir for ivrige i å forsvare det de en gang har vurdert og fattet vedtak om.

Det faktum at sekretariatets saksbehandlere også har høyere kompetanse enn skattekontorenes tilsier at skattekontoret ikke trenger å utrede saken for sekretariatet. Det er de mer kompetente til å gjøre selv.

Det er flere tiltak i den her omtalte rapporten som er gode. Det viktigste og mest effektive, utover det som er nevnt over, er kanskje forslaget om å lovfeste at sakene må sendes videre fra Skatteetaten til sekretariatet innen 6 uker.

På denne måten tvinges Skatteetaten til å sende saken videre og primært ha fokus på om de vil avslutte saken der og da ved å gi skattyter medhold.

Må ha ressurser

Men som vanlig handler dette også om bevilgninger. 20 nye årsverk må til ifølge rapporten, dersom restansesituasjonen skal bedres over tid. Vi i Skattebetalerforeningen tenker annerledes: Hva med å bare flytte 20 årsverk fra Skatteetaten til sekretariatet?

Uansett, og vi gjentar det gjerne, vurder å gi skattyter rett i sin sak. Hvis nei, gi saken raskt videre til overordnet instans som har fått i oppgave å sikre at det faktisk skjer en to-instans prøvelse.

Kun på denne måten kan skattyter være trygg på at saken vurderes på nytt av uhildede øyne og at klagesystemet fungerer etter intensjonene.

Som bonus vil saksbehandlingstiden med disse grepene reduseres, og bli et klagesystem vi som skattytere kan leve med.

En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk hos Dagens Næringsliv (papir) i dag torsdag. Det kan også leses på DN.no (lenke)