Dette bør du passe på når aksjonæroppgaven skal leveres

Stig Flesland

31.januar er dagen alle norske skattepliktige aksjeselskaper og sparebanker med egenkapitalbevis skal ha levert aksjonærregisteroppgave til Skatteetatens aksjonærregister.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Opplysningene som skal gis er om aksjonærer og aksjonærforhold. Det inkluderer blant annet informasjon om utbytte, aksjonærlån og realisasjoner av aksjer i selskapet.

Skatteetaten bruker disse opplysningene som grunnlagsdata i skattemeldingen til de personlige aksjonærene.

Les også: Eksempler på utfylling av aksjonærregisteroppgaven (hos skatteetaten.no)

Feil rammer aksjonærene

Dersom det blir gjort feil ved innrapporteringen, er det aksjonærene i selskapet som rammes. Hvis et selskap ikke leverer og får godkjent aksjonærregisteroppgaven tidsnok, er resultatet at aksjonærene ikke vil få forhåndsutfylt skattepliktige beløp i skattemeldingen.

Da må de personlige aksjonærene selv beregne og føre inn beløp i skattemeldingen.

 

Alle selskaper må levere

Plikten gjelder alle norske skattepliktige aksjeselskaper og sparebanker med egenkapitalbevis. Og vær oppmerksom på at plikten også gjelder selskaper som opphørte i løpet av 2018! Dersom du er kontaktperson for et selskap som opphørte i 2018 angår altså dette også deg.

 

Utbytte er ikke bare utbytte

Utbytte skal rapporteres inn. Her er det verdt å merke seg at utbytte ikke bare er utbytte. Fra og med inntektsåret 2015 er også lån fra selskap til personlig aksjonær skattepliktig som utbytte for aksjonær.

Les også: Stenger smutthull

Les også: Skattlegger flere lån fra selskap

I tillegg skal du være oppmerksom på at rapporteringsplikten også omfatter:

  • Utbetaling til nærstående
  • Skatteposisjoner knyttet til innbetalt kapital
  • Tilbakebetaling av innbetalt kapital
  • Ulovlig utbytte

Hvis selskapets generalforsamling i løpet av 2018 har vedtatt å betale utbytte, skal dette rapporteres nå. Her er det realisasjonsprinsippet som gjelder, noe som innebærer at det ikke spiller noen rolle om utbyttet rent faktisk er utbetalt.

Aksjonæren skal ha vedtatt utbytte som inntekt på skattemeldingen for 2018 uavhengig av om utbyttet har blitt utbetalt eller ikke.

Det finnes riktignok et snevert unntak, men dette gjelder selskaper med betalingsproblemer som har trukket utbyttet tilbake.

Last ned: Rettledning til aksjonærregisteroppgaven

Last ned: Guide til levering i Altinn

Du risikerer tvangsmulkt

Aksjonærregisteroppgavene blir maskinelt kontrollert av Skatteetaten. Hvis oppgaven inneholder en eller flere feil, som gjør at oppgaven ikke blir godkjent, skal selskapet motta et varsel om at oppgaven ikke er godkjent og må rettes for å anses levert.

NB! Selv om oppgaven blir godkjent kan det imidlertid være feil i den. Den maskinelle kontrollen innebærer bare at oppgaven for eksempel sjekkes for logiske brister og at den er fullstendig.

Har selskapet levert aksjonærregisteroppgaven innen fristen, og får denne godkjent, men senere gjør rettelser i den innleverte oppgaven, vil dette ikke utløse tvangsmulkt. Dette fordi tvangsmulkt forutsetter at den er forhåndsvarslet med en konkret frist for retting.

Hvis selskapet ikke leverer en godkjent oppgave innen fristen 31. januar er riset bak speilet en daglig løpende tvangsmulkt. I løpet av de første dagene i februar vil det bli sendt ut varsel til selskaper som ikke har levert godkjent oppgave. Dette varselet er et betinget vedtak om tvangsmulkt med en ny frist for levering.

 

Hva hvis det dukker opp feil?

Hvis det blir oppdaget at oppgaven er feil, men den likevel har blitt godkjent av Skatteetaten, må det sendes inn en ny, rettet, oppgave så snart som mulig. Hvis feilene ikke rettes opp før skattemeldingen sendes ut til personlige skattytere, må disse selv fylle ut beløpene i skattemeldingen og levere RF-1059.