Foto: Stortinget
Det kommer flere endringer i skattesystemet de kommende årene dersom regjeringen får gjennomslag. Det spår Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
Utvidelsen av regjeringen ble et faktum da Jeløya-erklæringen ble offentliggjort i midten av januar. I erklæringen, et politisk dokument på over 80 sider, gis det en klar retning når det gjelder skattepolitikk fremover.
Skattenivået skal ned, uten at man har tallfestet dette. Det skal gjøres flere forenklinger, både innenfor skattefeltet og momsfeltet. Nye, målrettede ordninger skal innføres. Eiendomsskatten skal reduseres.
Til kamp mot eiendomsskatten
Finansminister Siv Jensen (Frp) gir klart uttrykk for at regjeringen kommer til å jobbe mye med regelverket for eiendomsskatten – med det siktemålet å fjerne skatten.
– FrP har alltid vært veldig klare på at skattenivået skal senkes, ikke økes. Lavere skatter og avgifter for folk flest er grunnleggende for vår politikk, sier Jensen i en pressemelding.
– Nå starter vi jobben med å fjerne eiendomsskatten. I plattformen foreslår vi å redusere makssatsen i eiendomsskatten fra syv til fem promille. Det betyr at kommuner som i dag har seks eller syv promille må kutte eiendomsskatten. I tillegg foreslår vi et makstak for taksering av eiendommer, som gjør at kommuner som har et for høyt skattegrunnlag må kutte eiendomsskatten. Dette hadde aldri skjedd uten oss. Det er en viktig seier for Fremskrittspartiet. Folks hus og hjem skal ikke være et skatteobjekt, og vi skal fortsette å senke skattene, fortsetter finansministeren.
Like før erklæringen ble offentliggjort, besvarte Siv Jensen et skriftlig spørsmål om eiendomsskatt. Svaret etterlot ikke mye tvil om hvordan kommunene må tilpasse seg hvis mulighetene til å skrive ut eiendomsskatt innskrenkes.
«Jeg synes ikke nødvendigvis en kommune som har belastet beboere og hyttefolk med eiendomsskatt bør belønnes med en kompensasjonsordning. En kompensasjonsordning som eventuelt avgrenses til bare å gjelde berørte kommuner, vil fremstå som urimelig overfor de kommunene som har avholdt seg fra å skrive ut eiendomsskatt.»
Enig med Jensen
De ferskeste tallene fra SSB viser at 366 kommuner i Norge har innført eiendomsskatt, og til sammen betales det inn 12,3 milliarder kroner til kommuner landet rundt i eiendomsskatt.
– Skattebetalerforeningen ser på det som bra at eiendomsskatten kuttes, sier Rolf Lothe
– Skatten er en bruttoskatt som i liten grad tar hensyn til skattyters evne til å betale skatten, og vår erfaring er at den også slår veldig tilfeldig ut avhengig av hvor i landet du bor. Opp gjennom årene har vi hatt mange henvendelser fra frustrerte boligeiere og oppgitte eiere av fritidsboliger.
Foreløpig er det mest håndfaste fra regjeringen at de vil senke den maksimale skattesatsen og at de vil innføre et makstak for verdsettelse av boligen. Det er uklart hvordan dette taket vil være i praksis.
– Det er naturlig å anta at regjeringen vil innføre dette taket i form av en reduksjonsfaktor, sier Lothe.
Dette vil i så fall innebære at den enkelte bolig ikke kan verdsettes til antatt markedsverdi, men at taksten må justeres ned til for eksempel 80 prosent av antatt markedsverdi.
– Dette er ikke nødvendigvis grep som gjør det billigere for den enkelte boligeier. Det er fortsatt eiendomsskattetakster som er veldig lave, ettersom det ikke er gjort takseringer på mange år, og det vil åpenbart ha en stor betydning for hvor mye som må betales i eiendomsskatt. Samtidig kan også belastningen på boligeiere justeres ved bruk (eller fjerning) av bunnfradrag, dermed er handlingsrommet til den enkelte kommune fortsatt ganske stort.
Kutter momssatser
Det er også varslet en forenkling av momssatser. Eller for å si det slik: En eller flere momssatser vil bli kuttet.
Det mest nærliggende er at vi får en samordning av «moroskatten» og matmomsen, og at det er dette som ligger i tankene til politikerne når de snakker om kutt av momssatser.
Du kan dermed forvente at moroskatten øker til 14 eller 15 prosent i løpet av ett år eller to. I tillegg kommer elektroniske bøker til å bli likebehandlet med papirbøker, altså at de slipper moms.
– Det er fornuftig å forenkle systemet ved å kutte antall satser, men dersom det nå faktisk blir en ytterligere økning av den lave satsen, vil det slå hardt ut for blant annet reiselivsnæringen. De har opplevd en kraftig økning i moms de siste to årene. Med mindre matmomsen senkes, vil denne næringen dermed oppleve nær en dobling av momsen i løpet av svært få år. Det samsvarer ikke med regjeringens ønske om å fremstå som en regjering som kutter skatter og er næringslivsvennlige, sier Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver i Skattebetalerforeningen.
Hun er imidlertid utelukkende positivt innstilt til forslaget om å likebehandle bøker, uavhengig av hvordan de gis ut.
– Vi setter et stort pluss ved det at e-bøker skal likestilles med papirbøker. Momssystemet har forskjellsbehandlet samme type produkt i en stund, og det er ikke bra. Moms skal være nøytralt og ikke ha en konkurransevridende effekt.
Fjerner fradrag
Innenfor skatteverdenen innebærer en varslet forenkling at vi kan forvente at flere inntektsfradrag foreslås fjernet. Rolf Lothe tror regjeringen kommer til å fortsette å kutte fradrag som Scheel-utvalget foreslo fjernet.
– Forenkling høres bra ut, men er ikke udelt positivt hvis inntektstilknyttede fradrag fjernes. Basert på det som har kommet fra Scheel-utvalget og regjeringen de siste årene, vil jeg tro at flere fradrag står i fare for å bli fjernet fullstendig, sier Lothe.
Fradragene som Scheel-utvalget foreslo å fjerne var BSU, skatteklasse 2, sjømanns- og fiskerfradraget, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for arbeidsreiser og pendlerutgifter og foreldrefradrag.
– Vi har hele tiden vært av den oppfatning at man har «jaktet» fradrag for å få inn penger til skattekutt. Fradragene er stort sett godt begrunnet, og flere av fradragene som foreslås fjernet har i tillegg en klar tilknytning til inntekten, og bør etter vårt syn beholdes.
Lothe påpeker samtidig at forenklingsfokuset til regjeringen ikke er helt konsekvent.
– Det er et paradoks at regjeringen vil forenkle ved å fjerne fradrag mange bruker og som har en klar tilknytning til jobb, samtidig som det innføres kompliserte regler som kutter skatten for mindre grupper. Disse grepene bidrar ikke nødvendigvis til å gjøre skattesystemet enklere.
Regjeringens løfter innen økonomi/skatt
- Føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen, og holde orden i økonomien.
- Gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i oljeprisen gjennom å styrke veksten i fastlandsøkonomien.
- Iverksette tiltak for økt verdiskaping og økt produktivitet.
- Senke skattenivået.
- Forbedre skattesystemet ved å redusere skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.
- Sikre skattegrunnlaget ved å unngå
uthuling. - Forebygge overskuddsflytting, sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteflukt.
- Styrke den generelle ordningen for gunstig kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.
- Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.
- Forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere antall satser.
- At kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger.
- Innføre en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt.
- Øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten.
- Arbeide for gjensidig reduksjon i tollsatsene for å bidra til økt frihandel.
- Sikre de nest fattigste utviklingslandene bedre tollbetingelser enn øvrige mellominntektsland ved å redusere tollsatser for alle varer som omfattes av den norske tollpreferanseordningen.
- Øke grensen for sparing i barns navn gjennom å heve grensen for når fylkesmannen overtar forvaltningen.
- Fastholde fjerningen av arveavgiften.
- Vurdere om finansskatten bør vris bort fra arbeidsplasser, i lys av blant annet EØS-rettslige problemstillinger, arbeidet med forbedring av skattegrunnlaget og mulighetene for omgåelser.
- Utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.