Feil i Skattebetaleren: Slik kan arbeidsgiver og arbeidstaker tjene på å gjøre grep

På side 26-27 i Skattebetaleren 01/2018 har det kommet med en del feil. Vi gjengir derfor artikkelen her – uten feil. 

Regjeringen har vedtatt en innstramming for pendlere. Men et lite grep kan være svært gunstig for både den ansatte og arbeidsgiver. 

Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av sitt arbeid, kan etter gjeldende regler kreve fradrag for merkostnader til kost og losji.

Som det fremkom av statsbudsjettet for 2018 (se omtale i forrige utgave av Skattebetaleren) vil dette fradraget nå begrenses. Det skal gjøres på denne måten:

• Det gis ikke fradrag for kost hvis det er kokemuligheter i pendlerboligen.
• De øvrige kostsatsene reduseres med 150 kroner.
• Det gis ikke fradrag for merutgifter til kost eller losji ut over 24 måneder.

 

Arbeidskrevende for skattemyndighetene

Har du kokemuligheter får du altså ikke kostfradrag i det hele tatt, mens øvrig kostfradrag reduseres med 150 kroner.

Fradrag for utgifter til kost og losji tidsbegrenses uansett til 24 måneder. Skattytere som på grunn av arbeidet bytter både kommune for pendlerbosted og arbeidssted, kan i utgangspuktet kreve fradrag for kostnader til kost og losji for 24 nye måneder.

Finansdepartementet skriver at det etter deres syn ikke er gode grunner til å opprettholde et eget fradrag for pendlerutgifter, særlig i tilfeller der arbeidsstedet er stabilt. Videre er det arbeidskrevende for skattemyndighetene å innhente dokumentasjon av bo- og familieforhold, særlig fra andre land.

Fradragsmulighetene vil derfor i større grad forbeholdes skattytere med opphold utenfor hjemmet av mer midlertidig art i pendlerboliger der det ikke er lagt til rette for å kunne lage mat.

Eksempel: Hjørdis bor i Oslo og pendler til Bergen. Hun har kokemuligheter i pendlerleiligheten, som hun betaler 8.000 kroner i måneden for. Hjørdis oppholder seg der i 230 dager i 2017. Fradraget i 2017 blir:

Kost: 230 dager x 205 kroner 47.150 kroner

Losji: 8.000 kroner x 12 måneder 96.000 kroner

Samlet fradrag: 143.150 kroner

I 2018 bortfaller kostfradraget, slik at pendlerfradraget reduseres med 47.150 kroner. Fra 2020 vil hun heller ikke lenger få fradrag for losji.

Tidsbegrensing i praksis

Tidsbegrensningen på 24 måneder får ikke virkning før i 2020. Dette betyr altså at de som allerede har pendlet i 24 måneder vil få fradrag for losji (og eventuelt kost hvis ikke kokemuligheter) også i 2018 og i 2019.

Eksempel: Hjalmar bor i Fredrikstad og pendler til Lillehammer. Han har pendlet siden 2010, altså i mer enn 24 måneder. Hjalmar vil likevel få fradrag for utgifter til pendlerbolig i 2018 og i 2019. Han vil ikke få kostfradrag fordi han har kokemuligheter i pendlerboligen.

NB! En kan fortsatt få dekket merkostnader til losji skattefritt av arbeidsgiver.

Eksempel: Viggo bor i Trondheim og har i flere år pendlet til arbeid i Ålesund. Arbeidsgiver dekker pendlerutgiftene hans. I 2017 fikk han 205 kroner per døgn i kostgodtgjørelse og dekket pendlerbolig med 11.500 kroner i måneden.

Fra 2018 kan Viggo kun motta 11.500 kroner i losji fra arbeidsgiver skattefritt. Det vil derfor være svært lønnsomt at arbeidsgiver dekker losjikostnadene, noe følgende eksempel viser:

Eksempel: Kai bor i Kristiansand og pendler til Stavanger. Han har til nå dekket kostnadene til kost og losji selv. Fradraget har vært:

Kost: 230 døgn * 205 kroner = 47.150 kroner

Losji: 12 måneder * 11.000 kroner = 132.000 kroner

Samlet fradrag blir 179.150 kroner, noe som gir en skattereduksjon på 42.996 kroner (179.150 kroner * 0,24).

For 2018 vil Kai ikke kunne få fradrag for kost. Han vil tape 10.845 kroner på dette (kr 47.150 * 0,23).

Fra 2020 vil han ikke kunne få fradrag for losji. Han vil tape 30.360 kroner på dette (kr 132.000 * 0,23).

 

En god løsning!

Det kan være lønnsomt både for Kai og arbeidsgiver at han går ned i lønn, mot at arbeidsgiver dekker losjiutgiftene.

Kai har i dag en lønn på 950.000 kroner. Dersom Kai går ned 132.000 kroner i lønn, mot at arbeidsgiver dekker losjiutgiftene, vil dette slå ut omtrent slik for Kai og arbeidsgiver:

Kai: Sparte pendlerkostnader kr 132.000

– redusert inntekt kr 132.000

+ redusert skatt pga bortfalt inntekt kr 57.550(omtrent 43 % skatt)

= Sum kr 57.550

Kai tjener altså i utgangspunktet i overkant av 57.000 kroner i 2020 på at arbeidsgiver dekker kostnadene til losji, selv om dekningen fullt ut reduserer lønnen.

Det må imidlertid også tas hensyn til at han taper feriepenger, som etter skatt utgjør omtrent 7.600 kroner, og at han taper noe pensjonsopptjening fra arbeidsgiver. Fortsatt kommer han imidlertid mye bedre ut enn om han hadde dekket kostnaden selv.

Hadde Kais lønn etter reduksjon vært lavere enn 7,1 G, ville han også tapt pensjonsopptjening i Folketrygden.

Arbeidsgiver: Spart lønn kr 132.000

+ Spart arbeidsgiveravgift kr 18.612

+ Sparte feriepenger kr 13.464

– Dekning av pendlerkostnader kr 132.000

= Sum kr 32.076

Arbeidsgiver sparer i utgangspunktet omtrent 32.000 kroner på at de dekker kostnadene til losji, mot at Kai reduserer lønnen tilsvarende. I tillegg sparer de litt på redusert pensjonsinnbetaling på Kais lønn.

Det er derfor kanskje rimelig at Kai kompenseres noe, men dette blir et spørsmål om forhandlinger for den enkelte.

Reglene trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Tidsbegrensningen av fradrag for losji etter skatteloven § 6-13 første ledd annet punktum vil få virkning for eksisterende pendlere fra 1. januar 2020.