Selvstendig næringsdrivende mot Goliat

Rolf Lothe

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, og Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

Skatteetaten opptrer som «Goliat» når den ilegger tvangsmulkt. Rene misforståelser bør ikke ende med bøter på titusener av kroner.

Ved årsskiftet 2016/2017 fikk Skatteetaten utvidede hjemler til å ilegge bøter når næringsdrivende ikke oppfyller opplysningspliktene sine. Reglene rammer også mange uskyldige næringsdrivende som sitter igjen med David-følelsen når de tar til motmæle.

Hvis en næringsdrivende ikke leverer skattemelding, a-melding, momsoppgave eller aksjonærregisteroppgave til rett tid, kan Skatteetaten ilegge dagbøter (tvangsmulkt).

Formålet med tvangsmulkt er at sanksjonene skal bidra til etterlevelse av opplysningspliktene. Bøtene økes i takt med antall dager den næringsdrivende oversitter fristene og blir raskt til flere titall tusen kroner. Så langt i år er det skrevet ut bøter for mer enn én milliard kroner.

Reglene om tvangsmulkt har et aktverdig formål. Det er viktig og nødvendig at Skatteetaten får inn opplysningene de trenger for å beregne og inndrive riktig skatt og avgift. Når Regnskap Norge og Skattebetalerforeningen likevel er kritiske til tvangsmulktreglene er det fordi praktiseringen av regelverket svekker skattyternes rettssikkerhet.

Tenk deg at du tidligere var næringsdrivende, men har fått deg fast jobb og derfor har gått over til å bli lønnsmottager. Det første året etter at du er blitt lønnsmottager mottar du fortsatt skattemelding for næringsdrivende. Du tenker at som lønnsmottager ivaretar arbeidsgiver dine plikter, og du forholder deg derfor passivt.

Bøter i titusenkronersklassen kan bli resultatet, bare fordi du ikke rapporterer at du har null i næringsinntekt.

Eller tenk deg at du har måttet avvikle virksomheten din, men ikke skjønner at du fortsatt må levere momsoppgave. Også her kan resultatet bli noen titusener i bot.

Mange næringsdrivende er også avhengige av sesongarbeidere. Den næringsdrivende rapporterer da lønnen for sesongarbeideren gjennom a-meldingen, men misforstår kanskje reglene og melder ikke den ansatte ut av ordningen når sesongarbeidet avsluttes. Også her har næringsdrivende blitt ilagt titusener i bot på grunn av misforståelser.

Skatteetaten varsler om bot før den ilegges. Likevel er det mange som enten ikke registrerer at de har mottatt varsel eller av andre årsaker tror at varselet ikke lenger er aktuelt for dem. Dette fordi det ligger i vår natur å forholde seg passivt når vi ikke har inntekter, formue eller avgift å rapportere.

Heldigvis kan alle sanksjoner påklages. Lovens unntaksregler for å vinne frem med en klage er imidlertid svært snever. Tvangsmulkt kan bare «i særlige tilfeller» reduseres eller frafalles.

I praksis oppleves det i noen saker som at «Goliat» er lite lydhør når «David» klager.

Resultatet er at helt alminnelige skattebetalere, som enten ikke har mottatt varsel eller han unnlatt å rapportere en nullinntekt, må betale en høy bot for manglende etterlevelse av formelle regler.

Vår oppfordring går derfor til lovgiver: Få på plass bedre og mer treffende unntaksregler. Rene misforståelser, førstegangsfeil eller tilfeller hvor det egentlig ikke mangler opplysninger, bør ikke bøtelegges.

I motsatt fall risikerer Skatteetaten at David forblir David, mens de selv beskytter seg bak et rigid regelverk for å beholde Goliat-rollen.