Noen personlige aksjonærer i ikke-børsnotert aksjeselskap kan ha fått for høy formuesverdi i 2016 og må sende inn korrigert skattemelding. Det skriver Skatteetaten på sine hjemmesider.
Med andre ord: Dersom du eier eiendom gjennom et holdingselskap som ikke er børsnotert, er det grunn til å sjekke nærmere på hva skatten din ble i fjor.
Fastsettelse av formuesverdi
Årsaken til feilen er at formuesverdien på aksjer (i ikke-børsnoterte selskaper) fastsettes ut fra skattemessig formuesverdi på eiendelene i selskapet. For inntektsåret 2017 er det innført en rabatt på 10 prosent, slik at aksjer vedsettes til 90 prosent av skattemessig formuesverdi.
Se også: Få med deg de viktigste nyhetene for 2018 på vårt «Praktisk skatte- og regnskapskurs»
Eier selskapet næringseiendom, gis det også en rabatt ved verdsettelse av eiendommene. Vanligvis verdsettes eiendommene til 80 prosent av beregnet utleieverdi.
«For å unngå full rabatt både på eiendommen og aksjen har vi fått en endring i skatteloven § 4-12 (7) om at ikke-børsnotert aksjeselskap som eier næringseiendom skal verdsette denne med 89 prosent i 2016.
I de tilfellene selskapets verdi pr 1. januar 2017 skal legges til grunn ved formuesbeskatningen av aksjonærene i 2016 skal eiendommen likevel verdsettes til 80 prosent. Dette fordi aksjonæren ikke vil få noen rabatt på aksjen i 2016.
I rettledningen til skattemeldingen for aksjeselskap for inntektsåret 2016 (RF-2016), fremgår dette for næringseiendom som er direkte eid i ikke-børsnotert aksjeselskap.
Skattedirektoratet ønsker med dette å presisere at 80 prosent skal brukes i disse tilfellene også når næringseiendommen er eid av underliggende ikke-børsnotert aksjeselskap.»
Verdsettingstidspunkt 1. januar 2017
Hovedregelen ved verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer er at selskapets skattemessige formuesverdi pr 1. januar i inntektsåret skal legges til grunn. Dette innebærer at selskapets verdi pr 1. januar 2017 skal benyttes ved formuesfastsettingen av aksjonæren i 2017.
I noen tilfeller skal formuesverdien i selskapet pr. 1. januar 2017 (dvs verdien i selskapets skattemelding for 2016) også benyttes ved formuesbeskatningen av aksjonærene for inntektsåret 2016.
Dette gjelder dersom selskapets aksjekapital i 2016 er forhøyet etter innbetaling fra aksjonærene eller satt ned med utbetaling til aksjonærene.
Det gjelder også dersom selskapet i 2016 har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i 2016 er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo Børs.
Hva må selskapet gjøre?
Selskaper som er nevnt ovenfor må kontakte det underliggende aksjeselskapet som eier næringseiendommen og be om en spesifisering av den verdien som er lagt til grunn.
Har det underliggende selskapet som eier næringseiendommen i sin formuesfastsettelse benyttet 89 prosent av beregnet utleieverdi, må selskapet med kapitalendring foreta en ny beregning av den formuesverdien som er mottatt fra det underliggende selskapet ved at verdien av næringseiendommen som inngår i dette beløpet endres fra 89 prosent til 80 prosent.
Det ikke-børsnoterte aksjeselskapet med kapitalendring i 2016 må deretter sende den nye verdsettelsen av aksjen til personlig aksjonær.
Endring av skattemeldingen
Personlig aksjonær endrer den tidligere formuesfastsettingen ved å endre skattemeldingen post 4.1.8. Slik endringsmelding kan sendes inn i løpet av tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen for inntektsåret 2016. Aksjonær som ikke har netto skattepliktig formue trenger ikke å foreta seg noe.