Det er ikke sannsynlig at arveavgiften blir gjeninnført etter valget, men det er vanskelig å utelukke det fullstendig, mener Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Fjerning av arveavgiften var et av de første store grepene til Solberg-regjeringen da den la frem sitt første statsbudsjett høsten 2013.
Fire år etter er det langt fra sikkert at regjeringen får fortsette – og dermed dukker det opp spekulasjoner om gjeninnføring av arveavgiften.
– Vi merker at dette er noe folk er opptatt av, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
– Det kommer stadig inn henvendelser fra medlemmer som vil ha gjennomført generasjonsskifter av ulike slag for å unngå å sitte igjen med svarteper. Personlig tror jeg sannsynligheten er forholdsvis liten for at det faktisk blir en gjeninnføring av arveavgiften, men så lenge vi har et så uklart politisk bilde er det umulig å garantere at det ikke skjer, sier Lothe.
Støtte fra ytre venstre
De aller fleste partiene avviser at arveavgift er noe som står på trappene, men noen er ubetinget tilhengere av at avgiften gjeninnføres.
Både SV og Rødt er tilhengere av at avgiften gjeninnføres. Til Skattebetaleren 03/17 opplyste SV at de er for en arveavgift «med høyere bunnfradrag enn tidligere slik at mindre arvebeløp ikke blir avgiftsbelagt. Det er merkelig at det skal være langt mer skatt på å jobbe og bidra til samfunnet, mens det å motta stor arv skal være helt skattefritt.»
Rødt vil også ha en progressiv arveavgift, og skriver følgende i programmet sitt:
«Det må innføres en avgift på arv med kraftig omfordelende profil, med høyt bunnfradrag flere innslagspunkter med økende avgiftssats.»
Av de andre partiene er det flere som avviser problemstillingen kontant, men det er verdt å bite seg merke i at noen partier har formuleringer som åpner for en «ny type» arveavgift. Les for eksempel hva SP skriver:
«Arveavgiften, slik den var innrettet, var en usosial skatt som rammet middelklassen, men ikke dem som har aller mest.»
Det høres ikke ut som en steil holdning. Når vi i tillegg vet at krefter innen AP gjerne ser arveavgiften gjeninnført i en eller annen form, så dukker usikkerheten opp.
– Det største usikkerhetsmomentet før valget er hvor sterke SV og Rødt blir, og hvilken makt de får. Vi har sett i lokalpolitikken i Oslo at for eksempel Rødt har satt opp et ultimatum når det gjelder private barnehager, og vi kan ikke utelukke at arveavgiften trekkes opp av hatten dersom en ny regjering plutselig mangler penger. Mye kan skje når man sitter i forhandlinger, ikke minst gjelder dette i en så symboltung sak som arveavgiften, sier Lothe.
– Samtidig har Arbeiderpartiet vært så tydelige på sitt ståsted her, altså at de ikke vil gjeninnføre arveavgiften, at jeg tror en slik snuoperasjon vil være vanskelig for partiet hvis de ønsker å fremstå som troverdige i skattepolitikken.
Familiebedriften
– Det er nok noen som er i full gang med å overføre familiebedriften til neste generasjon, fordi de er usikre på om arveavgiften blir gjeninnført, sier Lothe.
Han peker på at dette er tidkrevende disposisjoner.
– Ved slike litt større transaksjoner kan det være uheldig å avvente til langt utpå høsten, fordi slike disposisjoner gjerne trenger bedre planlegging og tar lengre tid. Er man i en slik prosess, hvor en på grunn av risiko for arveavgift overfører familiebedriften tidligere enn man hadde tenkt, har man ulike muligheter. Ønsker man for eksempel å beholde kontrollen i bedriften i noen år, selv om en større del av verdiene overføres, kan en mulighet være å opprette flere aksjeklasser. Aksjeklassene kan ha ulik stemmerett, rett til utbytte osv.