Den store valgguiden

Stig Flesland

Foto: Børge Sandnes/Colourbox

Noen partier er skjønt enige om at skattene bør senkes – andre er skjønt enige om at skattene bør økes. Men Skattebetalerforeningens undersøkelse viser at det er stor uenighet om sentrale skattespørsmål.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Arveavgiften ble fjernet for snart fire år siden. I tillegg er en rekke andre skatter redusert i den siste stortingsperioden. Men nå kan det brygge opp til en solid skattekamp før og etter stortingsvalget til høsten.

  • SV vil gjeninnføre arveavgiften.
  • Flere partier foreslår til dels store endringer i formuesskatten.
  • Meningene om skattenivået spriker fra nye, store kutt til reversering av kutt.
  • Regjeringspartiene vil kutte mer

Nye kutt?

Både Høyre og Fremskrittspartiet er åpne for ytterligere kutt i skattenivået dersom partiene skulle fortsette å sitte i regjeringskontorene også etter valget.

– Høyre mener at det kan være aktuelt å redusere skatten både for bedrifter og personer dersom det kan bidra til å stimulere til arbeid, verdiskaping, sosial mobilitet og miljøvennlige løsninger, heter det i svaret partiet sendte Skattebetaleren.

Partiet ser for seg ytterligere kutt i formuesskatten, og på lang sikt fjerne den fullstendig.

Fremskrittspartiet vil ta større steg, og foreslår også å fjerne den kommunale eiendomsskatten fullstendig.

– Fremskrittspartiet har i regjering senkes skatte- og avgiftsnivået for folk flest, men vi er ikke i mål. Folk flest bør i fremtiden betale mindre i skatter og avgifter enn de gjør i dag. Dette gjelder særlig folk i jobb og norskeide arbeidsplasser, skriver partiets skattepolitiske talsmann Roy Steffensen i en epost.

Støttepartiene er litt mer lunkne til ytterligere kutt, og mener stort sett at dagens nivå er fornuftig. Venstre foreslår enkelte justeringer/skatteletter som skal stimulere mindre bedrifter og samtidig noen skjerpelser innen miljø, mens KrF tar til orde for å få slutt på den avgiftsfrie innførselen av varer fra utlandet med verdi under 350 kroner, «for å likebehandle norsk og utenlandsk varehandel og fremme sysselsetting og verdiskaping i norsk varehandel».

Se stor oversikt: Hva mener partiene

Økte skatter

På motsatt side finner vi de rødgrønne, som i større grad vil ha en økning i skatter.

– Skattesystemet skal i første omgang sikre inntekter til fellesskapet og bidra til omfordeling. De med de bredeste skuldrene bærer den tyngste børa, skriver Truls Wickholm (Ap) i en epost til Skattebetaleren.

Partiet tar til orde for et effektivt skattesystem:

– Skattesystemet bør så langt det er mulig være skrudd sammen slik at det bidrar til minst mulig effektivitetstap i økonomien og at investeringer gjøres uten at det er skattemotivert.

På spørsmål om skattenivået, sier den skattepolitiske talsmannen i Arbeiderpartiet at man går til valg på å styrke skole og eldreomsorg, og at de som har litt mer også må bidra mer.

Både SV og Senterpartiet, som begge er sannsynlige regjeringspartnere for Ap, mener det er rom for skatteøkninger.

– Slik situasjonen er nå, ser ikke Senterpartiet behov for noen vesentlige endringer i skattenivået, men tar forbehold om at utvikling i for eksempel næringslivets konkurranseevne, fordelingen innad i befolkningen eller statsfinansene kan gjøre endringer nødvendig på noe lengre sikt. Senterpartiet er også tydelig på at vi kan havne i regjering med partier som ønsker å heve skattene, og at styrkeforholdet mellom partiene i så fall kan bli avgjørende for hvilken skattepolitikk som blir ført, heter det fra partiet som fort kan bli en valgvinner i høst.

SV er noe mindre kompromissløse når de omtaler skatteøkninger:

– Det er ikke noe mål i seg selv å øke skattene. Men om vi skal bevare og styrke velferden, må skattenivået økes i årene som kommer. Det borgerlige flertallet har gjennom hele sin periode øst av oljefondet for å finansiere skattekuttene sine, og dermed skjøvet regninga over til framtidige generasjoner. Et nytt flertall på Stortinget må ta mer ansvar for statens langsiktige finanser enn det Solberg-regjeringen har maktet. I tillegg må skattesystemet brukes for å gi en mer rettferdig fordeling i samfunnet.

Mulige boligendringer?

De aller, aller fleste partiene vil skjerme primærboligen din fra økt skatt. Unntaket er SV. Noen partier er imidlertid på gli når det gjelder andre skatter og avgifter på bolig.

– KrF vil utrede en ny ordning med sikte på å fjerne dokumentavgiften ved kjøp av bolig finansiert ved innføring av en viss skatt på verdiøkning ved salg av egen bolig, skriver Hans Olav Syversen, finanspolitisk talsmann i KrF, til Skattebetaleren.

Også SV ser på muligheter for å gjøre noe med dokumentavgiften, en avgift som i mange år har vært blant de mest mislikte avgiftene i Skattebetalerforeningens undersøkelse om skatter og avgifter.

Imidlertid er det lite som tyder på en skjerpet beskatning av primærboliger eller en nasjonal eiendomsskatt. Mye taler dermed for at primærboligen fortsatt kommer til å være et gode som er rimelig skattlagt sammenlignet med andre formuesgoder.

Miljøavgifter

Flere partier er åpne for å øke miljørelaterte avgifter, eventuelt gi gulrøtter som stimulerer til miljøvennlige løsninger. Virkemidlene varierer, men både innad i regjeringen, blant samarbeidspartiene og i opposisjonen er det helt klart stemning for å bruke skattesystemet for å stimulere til miljøvennlige løsninger.

– De som skaper arbeidsplasser betaler for mye skatt, mens de som forurenser mye betaler for lite for det. Venstre vil blant annet innføre fritak for arbeidsgiveravgift for nyoppstartede bedrifter med mindre enn fem ansatte, og øke Co2-avgiften slik at det lønner seg for bedrifter å kutte utslipp og miljøbelastning fra virksomheten, skriver Terje Breivik, finanspolitisk talsmann i Venstre, i en epost.