Finansminister Sigbjørn Johnsen likestiller øl og vin. Men drikker du brennevin får du ikke fradrag.
I en prinsipputtalelse har Finansdepartementet gitt grønt lys til at vin kan drikkes til maten i forbindelse med representasjon.
Følg Skattebetaleren på Facebook
Tidligere er det kun øl som har vært akseptert som drikke til maten, og dersom man har tatt kun ett eneste glass vin har man mistet fradragsretten til hele måltidet. Nå mener Finansdepartementet at det er riktig å myke opp regelverket.
- Utviklingen i norske samfunnsforhold og mat- og drikkekultur har gjort denne forskjellsbehandlingen mellom øl og vin nokså utidsmessig. Det er ikke noen gode grunner til at øl og vin skal behandles ulikt som måltidsdrikke, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Allerede i november åpnet Johnsen for at dette ville skje, da han i et svar på et skriftlig spørsmål kunne fortelle at Skattedirektoratet så på dette spørsmålet.
Les mer her: Åpner for vinfradrag
Dermed vil kostnader til servering av vin til måltid gi fradragsrett på linje med kostnader til øl innenfor en fradragsramme (for tiden kr 360 per person).
Finansdepartementet velger imidlertid å holde igjen når det gjelder brennevin.
- Som Skattedirektoratet påpeker er det likevel mer tvilsomt om brennevin kan anses som "beskjeden bevertning". Brennevin er mer kostbart enn vin og øl, og prisen på brennevin kan skape ubalanse mellom mat- og drikkekostnader innenfor fradragsramme. En utvidelse til brennevin kan også lett føre til press mot øket fradragsramme for å gi rom for både vin og brennevin i tillegg til mat, skriver Finansdepartementet i brevet til Skattedirektoratet.
- Det kan videre vises til at utgangspunktet etter skatteloven er at kostnader til representasjon ikke er fradragsberettiget, og at lovhistorien gir grunnlag for en restriktiv holding. Hensynet til å begrense fradragsberettigede representasjonskostnader tilsier derfor etter departementets oppfatning at man ikke bør gi fradragsrett når brennevin inngår i serveringen.
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Om to år kan du slippe å levere skattekortet ditt - uten å risikere at halve lønnen forsvinner i skatt.
En feil ved skattekortene gjør at det er ekstra stor grunn til å sjekke dem nøye for trygdede i år.
Er det riktig skatt eller høyest skatt som er målet for Skattedirektoratet, spør Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.
Adm.dir. i Bedriftsforbundet Lars-Erik Sletner mener arveavgiften bør fjernes.
2012 er året da Skatteetaten skal gå nullskattyterne i sømmene. Skatt øst begynte tidlig.