Regjeringen innser at tilleggsskatten slår veldig feil ut og gjør full retrett på ett område.
I år fikk 2.000 skattebetalere i gjennomsnitt en tilleggsskatt på 15.000 kroner for ikke å ha sjekket selvangivelsen sin godt nok. Nå vil regjeringen gjøre livet lettere for dem som ikke sjekker tallene godt nok.
Få nyheter fra Skattebetaleren på e-post
Etter at blant annet Skattebetaleren fortalte historier om hvordan vanlige skattebetalere ble straffet med tilleggsskatt på flere titusen kroner fordi de ikke sjekket selvangivelsen godt nok, og ikke fikk med seg at for eksempel lønn ikke var innberettet i sin helhet, har mange påpekt at dette er urettferdig.
Dette slo ekstra feil ut ettersom man i 2009 strammet inn på tilleggsskatten. Før dette var det mulig å "slippe unna" med 15 prosent tilleggsskatt, men etter endringene ble minimumssatsen satt til 30 prosent.
Til gjengjeld skulle flere forhold unnskyldes, slik at skattebetalerne slapp tilleggsskatt. Dette har imidlertid ikke hjulpet dem som ikke har fått med alle opplysningene om inntekt på selvangivelsen, men som likevel ikke har tjent noe på det ettersom skattemyndighetene har sittet på alle opplysningene.
Nå foreslår Finansdepartementet å gjeninnføre en tilleggsskattesats på 15 prosent, slik at de som ikke sjekker selvangivelsen godt nok likevel skal slippe billigere.
- I praksis har det vist seg at faren for at det fastsettes for lite skatt er mindre når tredjeparter ukrevet gir ligningsmyndighetene kontrollopplysninger enn ved andre former for opplysningssvikt. Departementet foreslår derfor å gjeninnføre regelen om at tilleggsskatt skal ilegges med redusert sats på 15 prosent i disse tilfellene, skriver Finansdepartementet i høringsnotatet.
Til sammen måtte omtrent 2.000 skattebetalere ut med cirka 30 millioner kroner i tilleggsskatt i fjor til tross for at Skatteetaten satt med de korrekte opplysningene. En halvering av satsen vil føre til en tilsvarende reduksjon av skatteinntekter.
- En forutsetning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at kontrollopplysningene faktisk blir gitt, slik at ligningsmyndighetene har grunnlag for å fastsette en riktig ligning. Den reduserte satsen kan ikke brukes dersom en tredjepart har opplysningsplikt etter loven, men likevel ikke inngir oppgave. Det samme gjelder når oppgaven leveres så sent at den ikke kan bli tatt hensyn til under ligningsbehandlingen, skriver Finansdepartementet.
Arver du boligen du bor i - og du ikke har penger til å betale arveavgiften - står du foran et ubehagelig valg.
Omtrent 4.000 NAV-brukere trekkes ekstra i skatt fra og med februar.
Selvangivelsen din kommer først 20. mars, men du kan selv regne ut hvor mye du får igjen - eller hvor stor baksmellen blir.
Er det riktig skatt eller høyest skatt som er målet for Skattedirektoratet, spør Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.
Adm.dir. i Bedriftsforbundet Lars-Erik Sletner mener arveavgiften bør fjernes.
2012 er året da Skatteetaten skal gå nullskattyterne i sømmene. Skatt øst begynte tidlig.