Må du skatte som frivillig?

Lise Halvorsen, informasjonsdirektør
i Skatteetaten, satte mange
sinn i kok da hun i sommer
uttalte at både kontantlønn og naturalytelser
i forbindelse med festivaler er
skattepliktige. Og er det først en skattepliktig
ytelse, må det også beregnes
arbeidsgiveravgift.
Artikkelen som skapte ballade, stod
å lese på nettopp musikknettstedet
ballade.no. Og her var Halvorsen kategorisk
i sine uttalelser:
- Det er ingen særregler for festivalarrangører
eller for de som arbeider
for festivalarrangørene, sier Lise
Halvorsen, informasjonsdirektør i
Skatteetaten.
Men hvordan er egentlig reglene?
Vi tar utgangspunkt i at festivalarrangøren
driver vanlig kommersiell
virksomhet, altså at vi ikke snakker
om en skattefri organisasjon. Hvis det
siste er tilfelle, er grensene for å måtte
betale skatt høyere.
Kort oppsummert er reglene da:
Du får festivalpass som naturalytelse,
altså «lønn» for å være frivillig.
Det er usikkert om det i det hele tatt
er mulig å regne dette som en skattepliktig
ytelse. Dette forutsetter først og
fremst at du som frivillig faktisk har
mulighet til å gå på konsert. Vanlige
regler om verdsettelse gjelder. Det vil
si at det skal fratrekkes en rimelig rabatt
på festivalpasset, på lik linje med
vanlig personalrabatt som gjelder for
ansatte andre steder (for eksempel
klesbutikker).
Hvis festivalpasset er skattefritt, er
det også skattefritak for mat. Men det
er ikke fritak for arbeidsgiveravgift
(forutsatt kommersiell aktør) hvis det
først anses som en i prinsippet skattepliktig
ytelse.
Et eksempel kan være
med på å synliggjøre hva
som er konsekvensen:
Mari har meldt seg som frivillig på
en festival som varer i fire dager. Hun
jobber i tre av dagene, og har en dag
fri til å få med seg forskjellige konserter.
Festivalpasset koster 2.500 kroner,
men ettersom hun bare kan bruke
det en dag er verdien av passet maksimalt
625 kroner for henne. I tillegg
kan hun altså få passet rabattert, noe
vi ikke har tatt hensyn til her. Den
skattepliktige ytelsen er maksimalt
625 kroner, noe som er under grensen
på 1.000 kroner - og dermed ikke
skattepliktig.
Denne grensen på 1.000 kroner
gjelder dersom det er en vanlig kommersiell
virksomhet som driver festivalen.
Dersom det er en skattefri
organisasjon er grensen 4.000 kroner,
noe som i praksis vil si at frivillige som
jobber på denne type festivaler ikke
skattlegges så lenge eneste belønning
er festivalpass.
Festivalarrangøren må betale arbeidsgiveravgift
av festivalpasset.
Grunnen til det er at selv om beløpet
er skattefritt for Mari på grunn av beløpsgrensen,
er det likevel i prinsippet
en skattepliktig ytelse.
(En gruppe skattefrie organisasjoner,
de som er veldedige eller allmennnyttige,
for eksempel idrettslag, slipper
i visse tilfelle å betale arbeidsgiveravgift.)
Hva skjer så videre?
Etter at det har blitt mye støy rundt
reglene, har departementene varslet
at de vil vurdere reglene, og det kommer
en uttalelse som forhåpentligvis
klargjør situasjonen.

Lise Halvorsen, informasjonsdirektør

i Skatteetaten, satte mange

sinn i kok da hun i sommer

uttalte at både kontantlønn og naturalytelser

i forbindelse med festivaler er

skattepliktige. Og er det først en skattepliktig

ytelse, må det også beregnes

arbeidsgiveravgift.

Artikkelen som skapte ballade, stod

å lese på nettopp musikknettstedet

ballade.no. Og her var Halvorsen kategorisk

i sine uttalelser:

- Det er ingen særregler for festivalarrangører

eller for de som arbeider

for festivalarrangørene, sier Lise

Halvorsen, informasjonsdirektør i

Skatteetaten.

Men hvordan er egentlig reglene?

Vi tar utgangspunkt i at festivalarrangøren

driver vanlig kommersiell

virksomhet, altså at vi ikke snakker

om en skattefri organisasjon. Hvis det

siste er tilfelle, er grensene for å måtte

betale skatt høyere.

Kort oppsummert er reglene da:

Du får festivalpass som naturalytelse,

altså «lønn» for å være frivillig.

Det er usikkert om det i det hele tatt

er mulig å regne dette som en skattepliktig

ytelse. Dette forutsetter først og

fremst at du som frivillig faktisk har

mulighet til å gå på konsert. Vanlige

regler om verdsettelse gjelder. Det vil

si at det skal fratrekkes en rimelig rabatt

på festivalpasset, på lik linje med

vanlig personalrabatt som gjelder for

ansatte andre steder (for eksempel

klesbutikker).

Hvis festivalpasset er skattefritt, er

det også skattefritak for mat. Men det

er ikke fritak for arbeidsgiveravgift

(forutsatt kommersiell aktør) hvis det

først anses som en i prinsippet skattepliktig

ytelse.

Et eksempel kan være

med på å synliggjøre hva

som er konsekvensen:

Mari har meldt seg som frivillig på

en festival som varer i fire dager. Hun

jobber i tre av dagene, og har en dag

fri til å få med seg forskjellige konserter.

Festivalpasset koster 2.500 kroner,

men ettersom hun bare kan bruke

det en dag er verdien av passet maksimalt

625 kroner for henne. I tillegg

kan hun altså få passet rabattert, noe

vi ikke har tatt hensyn til her. Den

skattepliktige ytelsen er maksimalt

625 kroner, noe som er under grensen

på 1.000 kroner - og dermed ikke

skattepliktig.

Denne grensen på 1.000 kroner

gjelder dersom det er en vanlig kommersiell

virksomhet som driver festivalen.

Dersom det er en skattefri

organisasjon er grensen 4.000 kroner,

noe som i praksis vil si at frivillige som

jobber på denne type festivaler ikke

skattlegges så lenge eneste belønning

er festivalpass.

Festivalarrangøren må betale arbeidsgiveravgift

av festivalpasset.

Grunnen til det er at selv om beløpet

er skattefritt for Mari på grunn av beløpsgrensen,

er det likevel i prinsippet

en skattepliktig ytelse.

(En gruppe skattefrie organisasjoner,

de som er veldedige eller allmennnyttige,

for eksempel idrettslag, slipper

i visse tilfelle å betale arbeidsgiveravgift.)

Hva skjer så videre?

Etter at det har blitt mye støy rundt

reglene, har departementene varslet

at de vil vurdere reglene, og det kommer

en uttalelse som forhåpentligvis

klargjør situasjonen.Lise Halvorsen, informasjonsdirektør
i Skatteetaten, satte mange
sinn i kok da hun i sommer
uttalte at både kontantlønn og naturalytelser
i forbindelse med festivaler er
skattepliktige. Og er det først en skattepliktig
ytelse, må det også beregnes
arbeidsgiveravgift.
Artikkelen som skapte ballade, stod
å lese på nettopp musikknettstedet
ballade.no. Og her var Halvorsen kategorisk
i sine uttalelser:
- Det er ingen særregler for festivalarrangører
eller for de som arbeider
for festivalarrangørene, sier Lise
Halvorsen, informasjonsdirektør i
Skatteetaten.
Men hvordan er egentlig reglene?
Vi tar utgangspunkt i at festivalarrangøren
driver vanlig kommersiell
virksomhet, altså at vi ikke snakker
om en skattefri organisasjon. Hvis det
siste er tilfelle, er grensene for å måtte
betale skatt høyere.
Kort oppsummert er reglene da:
Du får festivalpass som naturalytelse,
altså «lønn» for å være frivillig.
Det er usikkert om det i det hele tatt
er mulig å regne dette som en skattepliktig
ytelse. Dette forutsetter først og
fremst at du som frivillig faktisk har
mulighet til å gå på konsert. Vanlige
regler om verdsettelse gjelder. Det vil
si at det skal fratrekkes en rimelig rabatt
på festivalpasset, på lik linje med
vanlig personalrabatt som gjelder for
ansatte andre steder (for eksempel
klesbutikker).
Hvis festivalpasset er skattefritt, er
det også skattefritak for mat. Men det
er ikke fritak for arbeidsgiveravgift
(forutsatt kommersiell aktør) hvis det
først anses som en i prinsippet skattepliktig
ytelse.
Et eksempel kan være
med på å synliggjøre hva
som er konsekvensen:
Mari har meldt seg som frivillig på
en festival som varer i fire dager. Hun
jobber i tre av dagene, og har en dag
fri til å få med seg forskjellige konserter.
Festivalpasset koster 2.500 kroner,
men ettersom hun bare kan bruke
det en dag er verdien av passet maksimalt
625 kroner for henne. I tillegg
kan hun altså få passet rabattert, noe
vi ikke har tatt hensyn til her. Den
skattepliktige ytelsen er maksimalt
625 kroner, noe som er under grensen
på 1.000 kroner - og dermed ikke
skattepliktig.
Denne grensen på 1.000 kroner
gjelder dersom det er en vanlig kommersiell
virksomhet som driver festivalen.
Dersom det er en skattefri
organisasjon er grensen 4.000 kroner,
noe som i praksis vil si at frivillige som
jobber på denne type festivaler ikke
skattlegges så lenge eneste belønning
er festivalpass.
Festivalarrangøren må betale arbeidsgiveravgift
av festivalpasset.
Grunnen til det er at selv om beløpet
er skattefritt for Mari på grunn av beløpsgrensen,
er det likevel i prinsippet
en skattepliktig ytelse.
(En gruppe skattefrie organisasjoner,
de som er veldedige eller allmennnyttige,
for eksempel idrettslag, slipper
i visse tilfelle å betale arbeidsgiveravgift.)
Hva skjer så videre?
Etter at det har blitt mye støy rundt
reglene, har departementene varslet
at de vil vurdere reglene, og det kommer
en uttalelse som forhåpentligvis
klargjør situasjonen.