Er du spent på hva som kommer til å skje på skattefronten i år? Det blir et år i boligskattens tegn, tror Skattebetalerforeningen.
2010 blir et år preget av boligskatt, tror Gry Nilsen, Rolf Lothe og Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen. Men enkelte grupper kan få det bedre i 2010 enn i 2009, spår foreningen.
- Dagens regjering har i sin Soria Moria-erklæring lovet at de samlede skatter og avgifter skal ligge på 2004-nivå i hele denne Stortingsperioden. Det vil dermed sannsynligvis ikke komme noen større skatte- og avgiftsøkninger, men byrdene kan omfordeles mellom ulike skattytere ved at enkelte skatt og avgifter økes og andre reduseres. Dermed kan noen komme bedre ut i 2010, mens andre må betale mer til fellesskapet, sier Jon Stordrange.
Dette er punktene de trekker frem som vil bli aktuelle i løpet av året som akkurat har begynt.
Regjeringen har allerede satt i gang en evaluering av skattereformen av 2004, og konklusjonene vil sannsynligvis bli klare på ettersommeren eller tidlig høst. Endringer vil dermed sannsynligvis først komme i statsbudsjettet for 2011, men det kan være aktuelt å innføre noen endringer med øyeblikkelig virkning allerede i høst.
Mye kan tyde på at evalueringen vil medføre endringer i fritaksmetoden, som tillater salg og kjøp aksjer innenfor et aksjeselskap uten at det betales skatt på gevinster før disse tas ut som utbytte. Aksjonærmodellen, som gjelder beskatning av aksjeutbytte og gevinster for private skattytere, er komplisert og kan også bli justert.
Det kan også som komme endringer i reglene for særfradag for pensjonister, og enkelte politikere kan også bli fristet til å endre folketrygdavgiften for visse grupper.
Regjeringen har også i Soria Moria-erklæringen sagt at den vil opprettholde formuesskatten, men "arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og gode rammebetingelser for norske bedrifter".
Dette kan tyde på at formuesskatten for bedrifter vil bli redusert, muligens ved at formuesskatten på såkalt arbeidende kapital blir helt eller delvis fjernet. Regningen for slike lettelser vil nok bli sendt til private skattytere ved at formuesskatten for denne gruppen økes. Dette kan skje ved å heve satsen på 1,1 prosent, men mest sannynlig ved at formuesskatten på eiendom økes igjen.
Det ble vedtatt nye regler for fastsetting av ligningsverdier på bolig i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Dette medfører at alle boligeiere i 2010 må fylle ut et eget skjema, hvor en del opplysninger som boligens størrelse og byggeår skal fylles inn. Disse opplysningene danner så grunnlaget for fremtidig ligningsverdi, som man også selv kan regne ut ved å bruke en kalkulator på Finansdepartementets hjemmesider.
For 2010 skal ligningsverdien for primærbolig, som er skattyters faste bolig, utgjøre 25 prosent av antatt ligningsverdi. For såkalt sekundærbolig, som utgjøres av utleieleiligheter, pendlerbolig og fritidseiendom regulert som helårsbolig, skal ligningsverdien utgjøre 40 prosent av antatt markedsverdi.
Endringen medfører i grove trekk at eiere av sekundærboliger og dyrere primærboliger i de større byene vil få økt ligningsverdi og dermed høyere formuesskatt.
Kommunene blir stadig pålagt nye oppgaver uten at Storting og regjering samtidig øker bevilgningene eller overføringene. I tillegg sliter kommunene med økende kostnader til helse og omsorg, og mange kommer dessverre ikke utenom å måtte innføre eller øke eiendomskatten både på næringseiendom og private boliger og hytter.
Denne skatten er ikke avhengig av løpende inntekt og skatteevne, noe som medfører at denne kan være ekstra belastende for husstander med lave inntekter og pensjonister med stor bolig.
Skjermingsrenten, som tilsier hvor stort aksjeutbytte man kan motta uten å betale skatt, vil forbli lav i 2010 siden rentenivået for øvrig vil ligge på et moderat nivå.
Det kan dermed lønne seg å ta ut moderat utbytte i 2010 og heller ta ut mer når skjermingsrenten igjen har økt. I private aksjeselskaper kan lån være et alternativ til utbytte.
De fleste venter at vårens lønnsoppgjør vil gi lavere tillegg enn vanlig de siste årene, og i lønnsforhandlinger bør man dermed tenke på hvilke alternative goder som kan være aktuelle. Er det kollektive forhandlinger for alle ansatte og bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning, bør man satse på å få bedriften til å øke de årlige innskuddene opp mot maksimumsgrensene. Gratis firmahytter er også et skattefritt gode som kommer alle ansatte til nytte.
Forhandler man på egen hånd, er det viktig å være klar over at arbeidsgiver kan dekke etterutdanning skattefritt. I tillegg er det gunstige regler for arbeidsgivers dekning av barnhageplass, og flere feriedager kan også være et godt tileggsgode.
Regjeringen indikerer i sin Soria Moria-erklæring av de skattemessige rammevilkårene for enkeltpersonforetak eller selvstendige næringsdrivende vil bli vurdert i forbindelse med evalueringen av skattereformen.
Det er vanskelig å spå hva disse endringene vil bli, men forhåpentligvis vil de medføre at dagens diskriminering av næringsdrivende blir redusert. Denne gruppen betaler mer i skatt enn lønnsmottakere og har færre og dårligere sosiale goder. Blant annet har ikke næringsdrivende krav på dagpenger ved arbeidsledighet eller perioder uten oppdrag.
Det er svært usikkert hvordan rentenivået vil utvikle seg i 2010, og det er dermed viktig at skattekortet justeres for å unngå restskatt. Se dermed nøye på grunnlaget for skattekortet og beregn hvilken rentesats som er lagt til grunn.
Ligger din bankrente lavere enn rentesatsen i skattekortet ut over året, bør du be arbeidsgiver trekke ekstra skatt slik at du unngår restskatt når skatteoppgjøret for 2010 kommer.
Skattedirektoratet har beregnet hvor mye du vil tjene i år, hvor mye gjeld du har, hvilken formue du har og hvor mye du betaler i renter.
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Om to år kan du slippe å levere skattekortet ditt - uten å risikere at halve lønnen forsvinner i skatt.
Er det riktig skatt eller høyest skatt som er målet for Skattedirektoratet, spør Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.
Adm.dir. i Bedriftsforbundet Lars-Erik Sletner mener arveavgiften bør fjernes.
2012 er året da Skatteetaten skal gå nullskattyterne i sømmene. Skatt øst begynte tidlig.