Næringsdrivende

Næringsvirksomhet skiller seg fra det å være lønnsmottaker, men det er også en grense mot det å drive hobbyvirksomhet, som ikke er skattepliktig. Akkurat hvor grensene går, er vrient.

Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at aktiviteten:

Det er særlig i forbindelse med fast eiendom det blir spørsmål om aktiviteten skal anses som næringsvirksomhet eller passiv kapitalplassering. Det følger av retts- og ligningspraksis at det i disse tilfellene må foretas en helhetsvurdering.

Som «næringseiendom» etter FSFIN § 4-10-2 regnes alle typer næringseiendommer, herunder tomt, eiendom i utlandet og fritidseiendom som leies ut i eierens virksomhet. Reglene omfatter for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler/fabrikker, tomter, parkeringshus, verksteder mv.

Det er fra og med inntektsåret 2009 innført nye regler om formuesverdsetting av næringseiendom. For næringseiendom som leies ut skal fastsettelse av ligningsverdien skje med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter.

Ved delvis utleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt omberegnes til en størrelse som skal tilsvare utleieinntekt som om hele eiendommen var utleid, jf. FSFIN § 4-10-8. Dette gjøres ved å dividere inntektsårets utleieinntekt med utleid areal, og deretter multiplisere med eiendommens samlede areal.

For de næringseiendommene som ikke leies ut skal ligningsverdien økes med 60 prosent for 2009. Fra inntektsåret 2010 er det innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier basert på det samme prinsipp som utleid næringseiendom.

Et enkeltpersonforetak lignes sammen med eierens personlige inntekt. Man legger altså sammen nettooverskuddet i selskapet med eierens andre inntekter,

Foretaksmodellen går ut på å skattlegge avkastningen utover et skjermingsfradrag som personinntekt.

Foretaksmodellen omfatter enkeltpersonforetak/personlig næringsdrivende som driver virksomhet. De alminnelige vilkårene for å konstatere at det foreligger virksomhet er at det utøves aktivitet av en viss varighet og omfang.

Selve beregningen av personinntekten etter foretaksmodellen vil i hovedtrekk være lik beregningen etter den tidligere delingsmodellen. En viktig forskjell er imidlertid at alle gevinster ved salg av driftsmidler skal være med i personinntekten, mens alle tap skal redusere personinntekten.

Skjermingsfradraget reduserer skattepliktig personinntekt - grovt sagt:: virksomhetsoverskuddet fratrukket et skjermingsfradrag skattelegges løpende som beregnet personinntekt.

Skjermingsgrunnlaget er nettoverdien av de driftsmidlene som har virket i virksomheten. Innstrammingen i skjermingsgrunnlaget kontra kapitalavkastingsgrunnlaget er at leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra kunder nå skal redusere skjermingsgrunnlaget uavhengig av avtalt kredittid og markedsrente,

Skjermingsrenten i foretaksmodellen er en skjermingsrente før skatt.

Hva bør du velge? AS eller ENK? Vi følger gründeren Torbjørn i valget av type foretak.

Andel av overskudd fra et deltakerlignet selskap skal føres opp på den personlige deltakers selvangivelse og beskattes med 28 prosent. Skatten på selskapets overskudd som blir utlignet på den enkelte deltaker kan dekkes av selskapet. Hvis deltaker ikke tar ut pengene vil det bli stående som et "uegentlig innskudd" og kan tas ut ved en senere anledning.

I tillegg skal personlige deltakere skal skattlegges med 28 prosent for den delen av overskuddet de får utdelt fra selskapet, og som overstiger et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget består av inngangsverdi på andelen korrigert for innskudd/uttak multiplisert med skjermingsrenten. Dette skjermingsfradraget blir en skattefri utdeling til deltaker.

Det er kun utdeling av opptjent kapital som skal ekstrabeskattes. På samme måte som i et aksjeselskap må opptjent kapital avgrenses mot tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital fra deltakerne. Utdeling av innbetalt kapital vil være skattefritt.

Skjermingsrenten fastsettes etter samme prinsipp som i aksjonærmodellen.

Skjermingsgrunnlaget fastsettes forskjellig ettersom når og hvordan andelen er anskaffet.

Grunnlaget er deltakers andel av innbetalt kapital. I løpet av året kan det gjøres innskudd, dette vil øke skjermingsgrunnlaget. Hvis deltaker velger å ikke ta ut sin andel av skatt på selskapets overskudd eller lar tilordnet arbeidsgodtgjørelse stå i selskapet vil dette blir et uegentlig innskudd og øker skjermignsgrunnlaget fra påfølgende år. Ubenyttet skjermingssfradrag fra tidligere år vil også øke skjermingsgrunnlaget. Uttak av innbetalt kapital i løpet av året, vil redusere skjermingsgrunnlaget. Når deltaker får tilordnet sin andel av selskapets underskudd og dermed oppnår en personlig skattefordel, vil denne skattefordelen redusere skjermingsgrunnlaget.

Det er skjermingsrenten før skatt som avgjør hvor stor den reelle lånerente kan være uten ekstrabeskatning. Det betyr at den reelle lånerenten kan være skjermingsrente/0,72 uten at det blir noe ekstrabeskatning.

Siden det fra 2006 ikke lenger skal beregnes personinntekt i deltakerlignede selskaper, må deltakeren ta ut særskilt arbeidsgodtgjørelse for å opparbeide trygderettigheter.

Selskap som er deltaker (dvs. aksjeselskaper) er omfattet av fritaksmetoden.

Det er viktig å skille mellom yrkesreise og arbeidsreise fordi det får betydning for om bilgodtgjørelsen blir skattefri eller skattepliktig.

Grensen mellom arbeidsreise og yrkesreise er regulert nærmere i Finansdepartementets samleforskrift § 6-44-10 flg. Utgangspunktet er at arbeidsreise er reise mellom hjem og fast arbeidsted.

Reglene om hva som skal regnes som yrkesreise må sammenholdes med reglene om hva som skal regnes som arbeidsreise. Definisjonen av yrkesreise må videre sammenholdes med hva som regnes som fast arbeidssted.

Næringsdrivende som kjører mindre enn 6.000 kilometer yrkeskjøring i løpet av året, kan kreve fradrag i næringsregnskapet for bruk av egen bil (privatbil) etter antall kilometer.

Biler anses å være driftsmiddel i næring hvis bilen kjøres mer enn 6.000 kilometer i yrket i året.

Vanligvis brukes en næringsbil også privat, og i så fall skal de fradragsberettigede bilutgiftene reduseres.

Hvis telefonen kun brukes i forbindelse med jobben, kan telefonregningen føres til fradrag fullt ut. Hvis du har en telefon, typisk mobiltelefon, som du både bruker i næringen og privat får du bare delvis fradrag.

Næringsdrivende som har kontor i egen bolig, og kontoret kun er til bruk i næring, kan kreve fradraget for hjemmekontor. Enten et standardbeløp på kr 1.600 per år eller en forholdsmessig andel av faktiske kostnader

Du kan kreve fradrag for kostnader til kurs som du tar for å vedlikeholde din utdannelse eller

Som næringsdrivende er du underlagt bokføringsplikt, hvilket innebærer at alle kostnader må kunne dokumenteres med orginalbilag.

Selvstendig næringsdrivende får fradrag for frivillig pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven.

Næringsdrivende har ved sykdom krav på sykepenger først etter 16 dager, og da begrenset til 65 prosent av personinntekten - opp til 6 G

Det er kun adgang til fradrag for kostnader til arbeidstøy der man har en type jobb hvor det kreves spesielt arbeidstøy

Bokføringsloven trådte i utgangspunktet i kraft 1. januar 2005, men