Arv/gave

Hovedregelen er at avgiftsplikt til Norge oppstår hvis arvelater ved sin død eller giver da gaven ble ytet enten var bosatt i Norge eller var norsk statsborger eller de overførte midler har tilknytning til Norge, jf arveavgiftsloven (Aal.) § 1. Merk at det er arvelaters/givers forhold til Norge som er avgjørende, ikke arvingens/mottagerens.

Hvilken arv er avgiftspliktig?

All arv er i utgangspunktet avgiftspliktig, og gjelder alle arvede midler uavhengig av slektskapsmessig tilknytning mellom arvelater og arvemottaker, jf Aal § 2.

Det er den som mottar arven eller gaven som er avgiftspliktig, jf Aal. § 3.

Fribeløpet for gaver følger kalenderåret, og utgjør halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen til året, jf arveavgiftsloven (aal.) § 4 (1) b. Det vil si grunnbeløpet per 1. januar i gaveåret, per i dag 36.441 kroner.

Periodiske ytelser til utdannelse eller oppfostring, underhold i giverens hjem og ytelser til nødvendig understøttelse er unntatt fra arveavgift så lenge midlene er forbrukt før giverens død, jf. Aal § 4.

Det gjør at for eksempel foreldre og besteforeldre under studietiden kan overføre betydelige avgiftsfrie beløp til sine barn/barnebarn til dekning av skolegang og vanlige leveomkostninger under utdannelsen. Jf. Aal § 4 (1) a.

Arv og gave mellom ektefeller og visse samboere er alltid fritatt for avgiftsplikt. Etter partnerskapsloven er registrerte partnere likestilt med ektefeller.

Arv og gave til nærmere angitte allmennyttige institusjoner er fritatt for avgiftsplikt. Hvilke institusjoner dette er, fremgår av rundskriv av 23. juni 1986 fra Finansdepartementet, jf Aal § 4.

Den samlede verdi av de avgiftspliktige midler - Aal §§ 5 og 6
Arveavgiftsgrunnlaget er den samlede verdi av avgiftspliktige midler som gavemottager eller arving mottar fra en giver eller arvelater og som han får rådighet over til samme tid.

Verdsettelse til antatt salgsverdi - Aal § 11
Hovedregelen er at de avgiftspliktige midlene skal verdsettes til antatt salgsverdi på tidspunktet du fikk gaven, da utdelingen fra uskiftet bo skjedde, eller dødstidspunktet ved privat skifte.

Det er nettoverdien av de avgiftspliktige midler det skal beregnes avgift av. Krev derfor fradrag for de forpliktelser som overtas av arving eller gavemottaker. Fradragsretten gjelder forpliktelser som enten påhvilte arvelater ved dødsfallet, eller som arvelater eller giver har pålagt den avgiftspliktige som vilkår for ervervet.

Dersom giveren har forbeholdt seg bruksrett til fast eiendom i forbindelse med overdragelse av den, kan det så fremt vilkårene er oppfylt kreves fradrag for bruksretten i arveavgiftsgrunnlaget. Hvis bruksretten er for omfattende, kan dette føre til at gaven ikke anses for å være ytt i arveavgiftsmessig forstand. Avgiftsberegningen vil i slike tilfelle utsettes til rådigheten går over på mottakeren, enten ved bruksrettens opphør eller ved frafall av bruksretten. Mottakeren kan dersom hun ønsker det, likevel velge å få avgiften beregnet på gavetidspunktet, men uten fradrag for bruksretten.

Arveavgiftsgrunnlaget har først og fremst betydning for hvor mye arveavgift som skal betales, men vil også kunne ha betydning for senere skattlegging. Ved skattepliktig salg av en arvet formuesgjenstand, for eksempel en fast eiendom, kan ikke inngangsverdien settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget for denne gjenstanden, jf. skatteloven § 9-7.

Avslag (frafall) på arv er en mulighet for å fordele arven på flere mottagere. På grunn av fribeløp og progresjon i avgiftssatsene reduseres dermed den samlede arveavgiften. Du kan gi avslag på falt arv med virkning for arveavgiften. Dette gjelder imidlertid ikke gaver (herunder forskudd på arv).

Et vilkår for at arveavslag skal kunne aksepteres avgiftsmessig, er at det er gitt uten forbehold. Det innebærer at den egentlige arvingen i forbindelse med avslaget ikke kan bestemme hvilke etterfølgere som skal arve og med hvor store arvedeler. Arven må fordeles mellom etterfølgerne etter arvelovens alminnelige regler. Arving uten egne barn kan likevel gi avslag til fordel for en bestemt medarving. Det kan heller ikke fastsettes særskilte vilkår om forvaltningen av midlene.

Ved utdeling fra uskiftebo til felles barn kan det bare gis avslag på arv etter førstavdøde, ettersom det er bare halvparten som regnes som arv etter førstavdøde. (Med "uskiftebo" menes når en av foredlerne er død og den gjenlevende har overtatt arven uskiftet).

Når en ektefelle dør, kan du som gjenlevende ektefelle etter arveloven ha rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at hele skiftet av dødsboet med medarvingene (som oftest barna) utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet.

Fribeløpet ved arv og gaver er 470.000 kroner, og gjelder fra hver giver/arvelater til hver mottaker/arving. Av de neste 330.000 kroner er den laveste satsen 6 prosent for barn og foreldre, og 8 prosent for andre mottakere (herunder barnebarn). Innslagspunktet for høy sats er 800.000 kroner, og er henholdsvis 10 prosent og 15 prosent.

Fribeløpet for gaver følger kalenderåret, og utgjør halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen til året, jf Aal § 4 (1) b.

Hver gang man mottar arv eller gave skal det meldes fra til skattekontoret. Når arveavgift skal beregnes, tas det hensyn til det som tidligere er mottatt av arv eller gave fra samme arvelater eller giver og det som eventuelt tidligere er betalt i arveavgift.

Arvinger skal alltid sende inn arvemelding når de overtar boet til privat skifte, jf. Aal. § 25. Arvingene skal sende inn felles arvemelding. Skjemaet "Melding om arv" (RF-1615) og "Veiledning til melding om arv" (RF-1621) fås på skattekontoret, eller det kan hentes fra skatteetaten.no .

Både den som gir og den som mottar en gave har ansvar for å sende inn gavemelding, jf. Aal. §25. Både giver(e) og mottager(e) skal underskrive meldingen. Er det flere mottagere, skal det fylles ut skjema for hver mottager. Skjemaet "Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo" (RF-1616) og "Veiledning til melding om gaver" (RF-1617) fås på skattekontoret eller kan hentes fra skatteetaten.no.

I henhold til skifteloven av 21. februar 1930, § 1 hører offentlig skifte- og arvebehandling under tingretten.

Forfallstid ved privat skifte (Skattebetalingsloven § 10-31)
Når dødsbo skiftes privat, er forfallstidspunktet for avgiften 12 måneder regnet fra dødsfallstidspunktet (rådighetstidspunktet). Skifte av uskiftebo regnes ikke som dødsbo så lenge gjenlevende ektefelle er i live.

Særregel om avdragsordning i generasjonsskiftetilfellene (Skattebetalingsloven § 10-32 )
Fra 1. januar 2009 er den rentefrie avdragsordningen for betaling av arveavgiften ved overføring av familiebedriften utvidet. Betalingsperioden utvides fra sju til tolv år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som omfattes av ordningen fjernes.

Renteberegning ved oversittelse av forfallstidspunktet (Skattebetalingsloven § 11-6)
Satsen for beregning av morarenter er for tiden 8,75 prosent p.a. ved oversittelse av forfallstidspunktet for innbetaling av avgiften.

Ved privat skifte av dødsbo er loddeierne samt gjenlevende ektefelle når denne er loddeier ansvarlig for betalingen av den samlede arveavgift.

Hvem har klagerett?
Klagerett har i utgangspunktet den avgiftspliktige. Det vil si at alle som er ansvarlig for å betale arveavgiften (alle givere/mottagere og arvinger), kan klage på vedtaket, jf. Aal. § 35.

Avgiftsmyndighetenes omgjøringsadgang (Aal. § 35)

Finansdepartementet vil av eget tiltak kunne omgjøre skattekontorets avgjørelse, men omgjøringsadgangen omfatter ikke verdsettelse av avgiftspliktige midler eller fradragsposter.

Myndighetene skal av eget tiltak rette andre feil enn de som gjelder verdsettelse, hvis de oppdages før ti år er gått siden underretning av avgiftsfastsettelsen er sendt.

Ettergivelse eller nedsettelse av fastsatt avgift (Aal. § 46)

Finansdepartementet, eller den som har fått myndighet ved delegasjon, kan etter søknad ut fra rene urimelighetsvurderinger enten ettergi eller nedsette fastsatt avgift.