Tenker du på å la bedriften gå videre til neste generasjon. Da bør du vurdere generasjonsskifte allerede nå.

Foto: Bo Mathisen

Vurder generasjonsskifte nå!

Ifølge budsjettlekkasjer vil regjeringen foreslå en betydelig skjerpelse av arveavgiften ved generasjonsskifter.

Statsbudsjettet for 2009 kommer allerede 7. oktober, og tiden er knapp for å kunne utnytte dagens svært gunstige regler.

Dagens regler

Det er i dag svært gunstige arveavgiftsregler ved gave eller arv av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper og næringsvirksomhet organisert som ansvarlig selskap eller kommandittselskap.

Hovedregelen er at det er virkelig verdi som danner grunnlag for beregningen av arveavgift. Men for ikke-børsnoterte aksjer (og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper) settes verdien til enten 100 eller 30 prosent av selskapets skattemessige verdier per 1. januar i overføringsåret.

Selskapets skattemessige verdier er vanligvis langt lavere enn markedsverdi, ettersom goodwill og merverdier på selskapets eiendeler ikke inngår i formuesgrunnlaget.

Så lenge familiebedriften skal beholdes i familien vil det normalt lønne seg for barna å velge den laveste satsen (30 prosent).

Formålet med bestemmelsen er å lette avgiftsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter.

Kraftig innskjerping

Regjeringen har lenge varslet endringer i arveavgiftsreglene, og som mange fryktet foreslås trolig at ikke-børsnoterte aksjer (og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper) skal verdsettes til 100 prosent av skattemessig formuesverdi med tillegg av merverdier i fast eiendom (takst), goodwill og immaterielle eiendeler som ikke inngår i skattemessig formuesverdi.

Dette vil i så fall være i tråd med forslaget fra Zimmer- utvalget i NOU 2000:8, hvor det ble lagt opp til en utvidelse av arveavgiftsgrunnlaget i form av verdsettelse av eiendelene til omsetningsverdi.

For å kompensere for utvidelsen av arveavgiftsgrunnlaget foreslo Zimmer-utvalget en lavere flat avgiftssats på 12 prosent, og økning av fribeløpet til 400.000 kroner for arv og gave til barn og 200.000 kroner i arv og gave til andre personer.

I budsjettlekkasjen fremgår det at regjeringen også ønsker å øke fribeløpet, og redusere arveavgiftssatsen.

Regjeringens forslag vil likevel for de fleste utvilsomt føre til en betydelig skjerpelse av arveavgiften ved overføring av familiebedrifter organisert som ikke-børsnoterte aksjeselskaper eller ansvarlige selskaper mv.

Regelendringene er varslet i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, og i verste fall kan skjerpelsene gjøres gjeldende allerede fra offentliggjøringen av budsjettet 7. oktober.

Derfor er det svært viktig at de som blir rammet av et nytt regelverk nå vurderer om hele eller deler av familiebedriften skal overføres til neste generasjon.

Ved et generasjonsskifte er det mange hensyn som må vurderes, men ofte vil skatt og arveavgift være et avgjørende moment ved gjennomføringen.

Gjør det nå!

Skal familiebedriften beholdes, vil det normalt være svært mye arveavgift å spare på en gaveoverføring av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap eller kommandittselskap, før nye regler gjøres gjeldende.

Forutsetningen er at gaven er ytet før reglene blir vedtatt. Det er derfor viktig at nye eiere blir registrert i samsvar med kravene i aksjeloven og selskapsloven.

Selv om det formelle ikke er på plass, vil både et gavebrev og gavemeldingen til skattekontoret kunne bekrefte at gaven virkelig er ytet før regelendringene.

Det vil derfor være smart å sende gavemelding så raskt som mulig, selv om fristen er én måned fra gaven er ytet.

Så lenge familiebedriften ikke skal selges, vil latent skatt på eventuell gevinst ikke være noe problem.

Selv om arveavgiften forfaller til betaling tre måneder etter at gaven ble ytet, er det viktig å merke seg at det for overføring av næringsvirksomhet (også aksjer og selskapsandeler hvor giveren eier minimum 25 prosent av selskapet) er innført en gunstig rentefri avdragsordning.

Ordningen innebærer at arveavgiften kan betales i avdrag over sju år - rentefritt. Formålet med regelen er å bidra til at likviditetsbelastningen reduseres ved overføring av familiebedriften.

Bør dere vente?

Dersom det på kort eller lang sikt er aktuelt med salg av hele eller deler av virksomheten etter overføringen, vil derimot spart arveavgift i stedet kunne føre til økt skatt.

Her må det imidlertid foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om det vil lønne seg å vente.

For ved innføringen av aksjonærmodellen ble det innført kontinuitet ved overføring av aksjer og selskapsandeler.

Kontinuitet ved arv og gave innebærer at mottakeren overtar givers (eller arvelaters) inngangsverdi og skjermingsgrunnlag når disse er lavere enn arveavgiftsgrunnlaget. Inngangsverdien kan heller ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget.

Det fører til at mottakeren overtar aksjer eller selskapsandeler med latente gevinster. Slik latent gevinst reduserer imidlertid arveavgiftsgrunnlaget, men altså ikke den skattemessige inngangsverdien.

Av praktiske grunner utgjør fradraget i arveavgiftsgrunnlaget sjablongmessig 20 prosent av latent gevinst. I slike tilfeller fastsettes latent gevinst for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler til differansen mellom 100 prosent av skattemessig formuesverdi per 1. januar i overføringsåret og giverens skattemessige inngangsverdi.

Den nærmere beregningen følger av eget skjema RF-1624 som skal leveres inn sammen med gavemeldingen.

Disse bør vente

Når det gjelder enkeltpersonforetak, vil en overføring til neste generasjon fortsatt medføre at eiendelenes virkelige verdi skal benyttes som arveavgiftsgrunnlag.

I slike tilfeller vil det derfor kunne være gunstig å vente på nye regler, slik at eventuell reduksjon i avgiftssatsene og økning av fribeløpet kan utnyttes.

Det er også mange som har foretatt tilpasninger, og sørget for skattefri omdannelse av enkeltpersonforetak til ANS eller AS, og i stedet gitt aksjer eller selskapsandeler til neste generasjon etter dagens gunstige arveavgiftsregler.

Et vellykket generasjonsskifte krever god planlegging, og i de fleste tilfeller vil det være behov for profesjonell individuell rådgivning.

Slik hjelp vil kunne bidra til en smidig og korrekt gjennomføring, og hindre kostbare feil.

I mange tilfeller vil det være andre hensyn enn skatt- og arveavgift som blir avgjørende for gjennomføringen av et generasjonsskifte, som for eksempel sikring av videre drift, hvem er best skikket til å overta, hvem skal ha kontroll over selskapet og hvordan giveren skal sikres fremtidig inntekt.

Artikkelen sto på trykk i Skattebetaleren 4-2008.