LIK VERDI: En bil er en bil, og det spiller ikke noen rolle hvilken bil du har - verdien er den samme. Dette mener en av skatteregionene i Norge.

Foto: Photos.com

En bil er en bil er en bil

- Det er en reell risiko for at selvangivelser er feil.

Det var budskapet fra Riksrevisjonen etter kontrollen av skatteetaten. Riksrevisjonen mener at skatteetatens nedprioritering av kontroll med såkalte grunnlagsdata, altså opplysninger som er basis for det som er forhåndsutfylt i selvangivelsen din, medfører at skatteoppgjøret blir feil for en rekke nordmenn.

Riksrevisjonens kritikk mot skatteetaten ble møtt offensivt av skattedirektør Svein Kristensen. I NRK gikk han sågar ut og mente at det ikke var så viktig å øke kontrollen av grunnlagsdata. Pressemeldingen som ble lagt ut på skatteetaten.no dagen etter at riksrevisor Jørgen Kosmo hadde refset etaten var hakket mer ydmyk i tonen.

- Vi er enige med Riksrevisjonen i at kvaliteten på grunnlagsdata har stor betydning, særlig etter innføring av forhåndsutfylte selvangivelser og leveringsfritak. Jeg vil likevel forsikre folk om at kvaliteten på grunnlagsdata gjennomgående er meget god, uttalte Kristensen da.

Jeg tør påstå at mange bileiere i Norge er uenig i akkurat det. De burde i hvert fall være det. For hør bare hvor god kontroll skatteetaten har:

Når du får din selvangivelse er det oppført et forslag til verdi på bilen du eier - hvis du eier bil, da. Ifølge regionkontorene til skatteetaten er det "noe ulik" praksis når verdien skal fastsettes. En av regionene benytter et fast beløp for alle biler.

Grunnen til at man benytter en og samme verdi på alle biler i denne regionen, det er ikke avslørt hvor i landet det skjer, er angivelig fordi det ikke spiller så stor rolle for skatteutregningen hvor mye bilen din er verdt. Derfor blir en Lada verdsatt til like mye som en Porsche.

Dette problemet er ikke enestående.

Ganske mange nordmenn har aksjer, og det er ikke helt ukjent at det har vært visse innkjøringsproblemer med aksjonærregisteret. Feilprosenten har til tider vært svært høy, og endringer blir ikke fulgt opp i neste års selvangivelse. Regionkontorene i skatteetaten mener det ikke stopper der. I rapporten fremkommer følgende:

"Regionene opplyser at det i praksis nesten er umulig å rette opp feil som går langt tilbake i tid, blant annet fordi det oppstår nye følgefeil. Når det gjelder systemsvakheter, blir det i intervjuene pekt på at systemet har problemer med å håndtere aksjesplitt/aksjespleis, fusjon/fisjon og å behandle andeler av aksjer (for eksempel en arvet aksje som er fordelt på flere arvinger)."

Skattedirektoratet sentralt avviser at dette egentlig er tilfelle, og er altså ikke helt enige med egne regionkontorer i denne saken.

Også andre leverandører av grunnlagsdata sliter med å levere gode nok data. Ifølge rapporten dukket det i fjor opp 265.331 oppgaver av forskjellig art som ikke tilhørte noen. Over 120.000 oppgaver fra bankene om saldo og rente var påført et ugyldig eller manglende person- og/eller organisasjonsnummer. 64.000 oppgaver fra Verdipapirsentralen like ens. Nesten 38.000 lønns- og trekkoppgaver. Omtrent 27.000 oppgaver om aksje- og obligasjonsfond. Til gjengjeld var det ingen uidentifiserte oppgaver om BSU, så alt var ikke helt svart.

I tillegg til dette kommer oppgaver som har kommet inn for sent. Da kommer de ikke med på den forhåndsutfylte selvangivelsen, og du og jeg må enten klage eller håpe at skatteetaten plukker opp feilen før skatteoppgjøret. I fjor, altså for inntektsåret 2008, var det "bare" 450.000 oppgaver som ble levert for sent til å komme med på selvangivelsen. Det er det laveste tallet i den perioden Riksrevisjonen har undersøkt. Til gjengjeld kom 1,15 millioner oppgaver for sent inn til å være med på selvangivelsen for inntektsåret 2007.

I Skattedirektoratets årsrapport for 2008 blir det nevnt at det er ønskelig at etaten skal gjennomføre flere grunnlagsdatakontroller, og at direktoratet i 2009 ville legge til rette for å utvikle metodikk og gjennomføre opplæring i regionene.

Intervjuene Riksrevisjonen har utført i regionene, i 2009, er imidlertid ganske entydige når det gjelder graden av suksess i så måte: "Regionskontorene var ikke kjent med direktoratets ønske på dette området."

Annonse