ROPER OM ØKT SKATT: Stadig flere politikere vil øke skatten. Og det er de rike som skal flås.

Foto: Scanstockphoto.com

Den blinde tro

I de siste dagene har sentrale Ap-politikere åpnet for å ta diskusjonen både SV og Sp har villet ha i lengre tid: Økte skatter.

Grunnen synes å være enkel. Man innser at kostnadene til folketrygden nå vokser så kraftig at det må gjøres grep. Og i stedet for jobbe med å få kontroll på kostnadene, velger man en løsning hvor man tvinger inn flere inntekter. Men selvsagt skal ikke alle være med på å betale. Det er, må forstås, "de rike" som skal tas. Det vil si at toppskatten og formuesskatten sannsynligvis skal brukes aktivt for å få inn flere milliarder i statskassen.

Problemet med dette er imidlertid at det slettes ikke hjelper så veldig mye.

Gitt at vi øker både toppskatt og formuesskatt med 50 prosent vil det isolert sett gi 15 milliarder ekstra. Da har man virkelig tatt de rike. Både dem som tjener mye og dem som har mye. Men vi står igjen med minst to problemer.

Det første er at 15 milliarder, selv om det er mye penger, ikke hjelper lenge. Det dekker for eksempel ikke økningen i utgifter til folketrygden fra 2009 til 2010. Dermed er det bare vas å tro at man dekker inn de beløpene man trenger ved bare å skattlegge "rike" hardere. Skal man bruke skattene for å dekke inn økte kostnader til for eksempel folketrygden må det brede skatteøkninger til. Men vis meg det partiet som vil gå til valg på mantraet om mer skatt til alle, og jeg skal vise deg en valgtaper.

Det andre er at vi må forvente en tilpasning til nytt skattenivå. Gitt at toppskatten øker med 50 prosent og formuesskatten med det samme - tror du mange fristes av å jobbe ekstra? Neppe. Statistisk sentralbyrå tror heller ikke det. I en undersøkelse SSB gjorde tidligere i år så økonomene der på hva som ville skjedd hvis vi kuttet skatter, og om dette hadde en såkalt dynamisk effekt - altså at penger spart hadde blitt satt i omløp og dermed gjort nytte for seg.

Les mer om undersøkelsen her (ekstern lenke)

SSB kom frem til at vi til en viss grad hadde en dynamisk effekt, og at effekten av å kutte toppskatten var høyest. Da er det naturlig å anta at dersom man gjør det motsatte blir også resultatet motsatt.

Når vi legger innsigelsene til side er det også interessant å se på det politiske spillet. Det skal nemlig bli spennende å se om Arbeidertparties Torgeir Micaelsen, leder av finanskomiteen på Stortinget, fortsatt står fast på sitt mantra fra april i år. Da hevdet han nemlig følgende i sin blogg:

"Økt skatt er ikke svaret

Høyere skatter kan ikke alltid være venstresidens svar på hvordan fellesskapet skal finansieres. Det blir for enkelt. I stedet må vi stille oss spørsmålene: Er gårsdagens velferdsløsninger nødvendigvis de samme som i dag? Eller er det mulig å prioritere i større grad enn tidligere, og peke på at noe er viktigere for oss enn noe annet?"

Hele blogginnlegget finner du her (ekstern lenke)