Er trusa du bruker trikotert eller ikke? Ja, det har vært et av sommerens store spørsmål.
Sommeren er årstiden da boblejakken endelig kan legges vekk en liten stund. Kanskje er det ikke så rart at det ble årstiden for trusedebatten som har gått i mediene.
Fremskrittspartiets Jørund Rytman har nemlig satt seg inn i tolltariffen. Her fant han ut at tollavgiften på importerte herretruser er høyere enn tollavgiften på dametrusene.
- Dette er en gammeldags tulletoll som det er på tide å gjøre noe med, sa Rytman til Aftenposten.
Nå får endelig Rytman svar fra finansministeren. Hun forklarer at for de fleste truser, både dame- og herretruser, er tollsatsen 10,7 prosent. Men da må trusene være trikoterte - eller maskinstrikket.
Er trusene ikke trikoterte, ja, da må importørene av herretruser fortsatt ut med 10,7 prosent, mens importørene av dametrusene «bare» punger ut 6,9 prosent i toll.
Tolldirektoratet forklarer overfor Aftenposten at det var under GATT-forhandlinger på 1970-tallet at dametrusene fikk redusert tollsats. Det ble da ikke diskutert likestilling på trusefronten. Det er denne satsforskjellen som lever den dag i dag.
«Jeg er enig med representanten Rytman i at tollsatsene sett fra et forbrukersynspunkt ikke virker logiske. Men forskjellen utgjør små beløp. For eksempel vil forskjellen i toll for ikke-trikoterte herre- og dametruser utgjøre 3,80 kroner dersom importverdien er 100 kroner,» skriver Halvorsen.
Det er nok lett å være enig med Halvorsen i konklusjonen om at det finnes «større utfordringer innenfor tollområdet enn et par kroners forskjell i toll mellom herre- og dameundertøy».
Kanskje finansministeren heller skulle få hevet avgiftsgrensene for import fra utlandet fra dagens grense på 200 kroner, slik det har blitt lovet i en rekke år - og som også Frps Rytman går inn for.
Uansett var sommerens underbuksedebatt en morsom vri på skattedebatten. Men forhåpentligvis er det andre skatte- og avgiftsspørsmål som får større oppmerksomhet fram mot neste års stortingsvalg.
Skattedirektoratet har beregnet hvor mye du vil tjene i år, hvor mye gjeld du har, hvilken formue du har og hvor mye du betaler i renter.
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Om to år kan du slippe å levere skattekortet ditt - uten å risikere at halve lønnen forsvinner i skatt.
Kenneth Kvalvik er tidligere redaktør i Skattebetalerforeningen. Han er utdannet journalist ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Coimbra. Han har tidligere jobbet i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |