Foto: Bo Mathisen

Viten fremfor tro

JON H. STORDRANGE

Publisert: 26.02.2009 09:19

Etter hvert som dønningene fra finanskrisen avtar vil vi igjen stå overfor en viktig utfordring, nemlig mangel på arbeidskraft. Når den store eldrebølgen blir en realitet mot slutten av neste tiår, vil forholdet mellom sysselsatte og stønadsmottagere forskyves kraftig i de yrkesaktives disfavør. Det blir da viktig å sørge for tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft for å løse viktige samfunnsoppgaver. I tillegg er maksimal sysselsetting nødvendig slik at skattebyrdene kan bli delt på flest mulig og dermed bli overkommelige for den enkelte skattyter.

Skattebetalerforeningen ønsker på denne bakgrunn en debatt om hvordan vårt fremtidige skattesystem bør utformes for å finne en optimal balanse mellom nødvendig sysselsettingsnivå, behovet for totale skatteinntekter og et akseptabelt skattenivå for den enkelte. Begrepet dynamisk skattepolitikk står sentralt i en slik debatt, og Skattebetalerforeningen støtter dermed et Dokument:8-forslag som er under behandling på Stortinget. Forslaget går ut på at det skal opprettes et faglig utvalg for å vurdere de dynamiske effekter ved redusert skatt på inntekt og formue.

Vi forventer at alle partiene stiller seg bak opprettelsen av et slikt utvalg. Ulike debatter om effekten av en dynamisk skattepolitikk har dessverre så langt vært mer preget av tro og ideologi enn ren viten, og utvalgets utredning vil gi et mer kvalifisert grunnlag for å diskutere hvordan skattepolitikken kan bidra til å løse fremtidige utfordringer. I tillegg tilsier to andre forhold at det er behov for en nærmere utredning:

For det første viser en undersøkelse gjennomført av Synovate for Skattebetalerforeningen sommeren 2008 at hele 40 prosent mener at "lavere skatt vil føre til at folk jobber mer". I en tilsvarende undersøkelse utført av TNS Gallup for Civita er hele 51 prosent enige i at "et lavere skattenivå vil medføre større verdiskapning i norske bedrifter slik at staten får økte skatteinntekter og velferdsnivået i Norge opprettholdes". Når rundt halvparten av befolkningen tror sysselsettingen vil øke hvis skattenivået blir justert, er det både riktig og viktig å finne ut hvilke inntekts-, alders- og utdanningsgrupper grupper som er villige til å øke sitt arbeidstilbud. I tillegg er det nødvendig å kartlegge hvilke og hvor store skattestimulanser som eventuelt kreves.

For det andre har Statistisk Sentralbyrå utviklet en analysemodell kalt Lotte-Arbeid, som viser at for hver krone gitt i skattelettelse fra 2004 til 2006 kom 56 øre tilbake til det offentlige i form av økte skatteinntekter. Denne effekten skyldtes at folk jobbet mer, noe som ga høyere skattegrunnlag og økte inntekter fra arbeidsgiveravgiften. Økte inntekter ga også høyere konsum, som igjen økte sysselsettingen i andre bransjer og statens inntekter fra indirekte skatter. Denne modellen inkluderer imidlertid ikke en rekke positive, indirekte effekter. Blant annet kan man anta at lavere skatter indirekte vil motivere til økt utdanning, større vilje til å starte egen virksomhet, gjøre det lettere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft og gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige ved at lønnspresset blir redusert.

På den annen side kan en faglig utredning vise at en effektiv, dynamisk skattepolitikk ikke kan kombineres med viktige fordelingsmessige hensyn eller andre sentrale samfunnsverdier. Den debatten bør vi heller ta etter at det faglige utvalgets innstilling foreligger. Diskusjonen kan da i større grad baseres på kvalifisert viten fremfor tro og ideologi.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. februar 2009.