I Norge er staten den største kapitalisten på børsen. Vi skiller oss fra andre land ved den lave andelen norsk eierskap, særlig fra bedriftenes egne ansatte[1].
Ikke så rart, Norge er også blant landene med dårligst insentivordninger for å stimulere ansatte til å kjøpe aksjer i egen bedrift - dette til tross for at forskning tydelig viser at dette kan styrke både bedriftenes konkurranseevne og ansattes trivsel på arbeid. Dette mener jeg at vi kan og må gjøre noe med.
Derfor har jeg sammen med tre andre Høyre-representanter fremmet forslag i Stortinget om å øke den skattefrie rabatten ved kjøp av aksjer i egen bedrift, og bedt Regjeringen vurdere hvilke andre tiltak som kan gjøre at flere ansatte vil kjøpe aksjer i egen bedrift.
Noen av dere så kanskje at forslaget vårt ble omtalt i Dagens Næringsliv på selveste nyttårsaften. Det var en passende dato. Vi går inn i et nytt år som vil være hardere for norske bedrifter enn på lenge. Da gjelder det å tenke nytt, og vi som politikere har et ansvar for å presse på for flere tiltak som kan bidra til å øke konkurranseevnen i norske bedrifter og trygge arbeidsplassene. Dette er ett slikt tiltak.
Kristin Halvorsens håndlanger for dagen, statssekretær Geir Axelsen, avviste i DN forslaget vårt på sedvanlig rødgrønn manér. De rødgrønne har selvsagt aldri brydd seg stort om privat eierskap, men en skulle da håpe at tverrpolitisk samarbeid og nytenkning stod høyere på agendaen midt i en internasjonal finanskrise. Den gang ei, for nå.
Jeg tror norsk næringsliv ville blitt både sunnere og mer effektivt om det ble mer mangfoldig, mer desentralisert og mindre dominert av den norske stat. Å legge bedre til rette for ansattes medeierskap vil være ett tiltak for å bedre balansen på Oslo Børs mellom norsk og utenlandsk, og mellom offentlig og privat kapital.
Dette griper også rett inn i en av Høyres kjerneverdier - troen på selveierdemokratiet og maktspredning. Vi mener at samfunnet blir rikere og tryggere av at mer makt ligger oss folk flest. Jeg tror mange gjerne ville vært involvert i bedriften de jobber i gjennom å eie mer aksjer. Vi ser også at hos firmaer som har innført gode ordninger for ansattes kjøp av aksjer er dette både fordi de ansatte selv har ønsket det og fordi ledelsen mener det holder kompetanse i firmaet.
Førsteamanuensis Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har funnet at ansattes medeierskap har potensial til å styrke ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften, selv når vi snakker om mindre eierandeler [2]. Økonomen Pete Lunn har bl.a. pekt på at den typen avlønning som best påvirker ansattes produktivitet og dermed bedrifters konkurranseevne er de som gir dem en andel av bedriftenes overskudd [3]. Til Mandag Morgen (24:2005) omtaler AksjeNorge erfaringene til norske firmaer med ordninger for ansatteierskap som "meget positive". Særlig har det vært gode resultater i kunnskapsintensive bedrifter, som er nettopp de industriene som vil sikre Norges vekst i fremtiden.
De rødgrønnes ideologiske skylapper har så langt hindret dem i å se verdien av annet enn "mer stat" som virkemiddel mot finanskrisen - selv i tøffe tider hvor nytenkning er helt nødvendig.
Eierformer som gir de ansatte en styrket rolle har gode konsekvenser for både arbeidsmiljø og konkurranseevne i bedrifter, og norsk økonomi for øvrig. Norge har dårlige insentivordninger for aksjekjøp for ansatte sammenlignet med land vi sammenligner oss med. Kanskje Kristin Halvorsen er mer åpen for nytenkning i 2009. Jeg har mine tvil. La oss derfor trøste oss med et etterlengtet regjeringsskifte i god tid før året er omme.
[1] Se her Ove Langelands doktoravhandling, utgitt som Fafo-rapport 315/99.
[2] Se mer i Mandag Morgen 24:2005.
[3] Se Prospect Magazine 150:2008, her viser Lunn særlig til en gjennomgang av 100 studier gjordt av Canice Pendergrast.
PS: I forhold til artikkelen i DN, la meg her legge til at statssekretær Axelsens bekymring for risikoen forbundet med aksjer i egen bedrift kunne blitt dempet betraktelig om vi hadde beskattet aksjene ved tidspunktet for salg, ikke kjøp. Det gjøres bl.a. i Storbritannia og Danmark, m.m. Dette tiltaket, som nevnes eksplisitt i forslaget vårt, hoppet Axelsen glatt over.
En feil ved skattekortene gjør at det er ekstra stor grunn til å sjekke dem nøye for trygdede i år.
Ungdom kan gå glipp av flere tusen kroner dersom de ikke får med seg hvilke skattemuligheter de har, eller hvis de bruker mulighetene feil. Det mener Skattebetalerforeningens eksperter.
Men det gjelder bare de utlandspensjonistene som har betalt inn for mye kildeskatt.
Jan Tore Sanner er stortingsrepresentant for Høyre, og sitter i finanskomiteen på Stortinget. Han har studert markedsøkonomi og kommunikasjon ved Norges Markedshøyskole. Sanner er 2. nestleder i Høyre og fraksjonsleder i finanskomiteen på Stortinget.
Han har også egen hjemmeside: www.jantoresanner.no.
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |