Høyesterett: Vedlikehold eller påkostning?

Sigbjørn Sørensen

Colourbox

Skillet mellom vedlikehold og påkostning er ikke alltid like lett å ha kontroll på. Men det er et viktig skille, fordi kostnad til vedlikehold kan være fradragsberettiget mens kostnader til påkostning ikke er det. Nå har Høyesterett avsagt en viktig dom om grensedragningen.

Les hele dommen her

Dommen falt 25. august 2016, og saken gjaldt gyldigheten av Skatteklagenemndas vedtak 26. juli 2013 om ligningen for Norrøna Eiendom AS i 2008. Hovedspørsmålet var i hvilken utstrekning utgiftene til en omfattende renovering av et nærings- og boligbygg i selskapets eie kunne trekkes fra som vedlikeholdskostnader etter skatteloven § 6-11.

Skattelovens § 6-11 bruker uttrykket «kostnad til vedlikehold», men loven definerer imidlertid ikke hva som menes med «vedlikehold». Ut fra en alminnelig språklig forståelse er det nærliggende at det siktes til det som må til for å opprettholde eiendelens tilstand.

Det nærmere innholdet i vedlikeholdsbegrepet er utover dette først og fremst utviklet gjennom lignings- og rettspraksis.

Minstekrav

Det er et minstekrav for å kunne trekke fra kostnader til vedlikehold at det foreligger et vedlikeholdsbehov. Kostnader «til utbedringer ut over dette» må aktiveres som påkostninger. Det er styrende for grensedragningen her hvorvidt utbedringen refererer til inntektsskapningen i inntektsåret eller tidligere år, eller om den har mer preg av investering med sikte på å skape inntekter i fremtiden.

Høyesterett påpeker i dommen at loven ikke skiller mellom kostnadene til et løpende vedlikehold og kostnader til større utbedringer som har vært nødvendige for å ta igjen et akkumulert vedlikeholdsbehov. Det går likevel en grense også her, i tilfeller der en samlet og objektiv vurdering tilsier at man i skatterettslig forstand står overfor en nyanskaffelse. Kostnadene må i tilfelle aktiveres i sin helhet. Når denne grensen mellom vedlikehold og nyanskaffelse skal trekkes, vil økonomiske, fysisk-tekniske og funksjonelle forhold være relevante.

«Tenkt vedlikehold»

Endring av en eiendom, eller av en del av den, er ikke vedlikehold i skattelovens forstand. Kostnadene ved endringsarbeider kan derfor normalt ikke trekkes fra etter skatteloven § 6-11, men må aktiveres som en påkostning. Her er det likevel gjort visse tilpasninger i ligningspraksis, som innebærer at det etter omstendighetene likevel gis fradrag for endringskostnader.

For det første vil det kunne gis vedlikeholdsfradrag for kostnader til endringsarbeider som skjer i tilknytning til vedlikehold, når endringene er en forutsetning for, eller konsekvens av, vedlikeholdet.

For det andre har man i ligningspraksis lagt til grunn en utvidet forståelse av vedlikeholdsbegrepet ved endringsarbeider. Av hensyn til sammenhengen i systemet og for å sikre praktikable og virkelighetsnære løsninger, kan det derfor kreves fradrag for et «tenkt vedlikehold» av formuesobjektet – altså for kostnadene ved det vedlikeholdet som det ville være behov for dersom endringen ikke hadde vært foretatt. I Lignings-ABC kan vi lese følgende om temaet:

«Var det nødvendig å reparere eller vedlikeholde den delen av formuesobjektet som påkostningsarbeidet utføres på, har skattyteren krav på fradrag for hva det ville ha kostet å utføre reparasjonen eller vedlikeholdet (tenkt vedlikehold). Dette gjelder både hvor påkostningene består i forbedringer og hvor det gjelder endringsarbeider.

Settes det inn ny baderomsinnredning til kr 200 000, mens utskiftning av den gamle ville kostet kr 130 000, innrømmes det fradrag for kr 130 000».

Høyesterett anfører at Norrøna Eiendom AS har vist til dette, og gjort gjeldende at endringskostnadene knyttet til den delen av eiendommen som endres må kunne trekkes fra fullt ut, så lenge kostnadene ikke overstiger det som ville ha påløpt dersom skattyter hadde valgt å vedlikeholde delen. Det hevdes at det ikke er riktig å begrense fradraget etter et funksjonskriterium, slik Skatteklagenemnda har gjort.

Tapte saken

Høyesterett er enig med Norrøna Eiendom AS i at merutgiftssynspunktet utgjør en begrensning i fradragsretten. Det kan ikke gis fradrag for «tenkt vedlikehold» utover det som det faktisk ville ha kostet å gjennomføre vedlikeholdet. Merutgifter må aktiveres.

Det må, etter Høyesteretts syn, være en ytterligere forutsetning for vedlikeholdsfradrag etter skatteloven § 6-11 at endringen etter sin karakter virkelig erstatter et vedlikehold. Blir preget av investering eller nyanskaffelse det dominerende, slår begrunnelsen for å akseptere fradrag for «tenkt vedlikehold» slett ikke til. I så fall bør vedlikeholdsfradrag være utelukket.

Så langt gjenstandens funksjonelle egenskaper ikke er opprettholdt, bør det ikke gis fradrag for kostnadene til et «tenkt vedlikehold». Etter samme betraktning bør kostnadene til nye funksjoner aktiveres som påkostninger.

Høyesterett mener at Skatteklagenemdas vedtak bygger på riktig tolkning av skatteloven § 6-11, og Norrøna eiendom tapte saken.

Det sentrale er altså at så lenge funksjonelle egenskaper ikke er opprettholdt, kan man ikke kreve fradrag for «tenkt vedlikehold».