Råd til regjeringen

Karine Ugland Virik

Flertallet i Stortingets finanskomite er for å åpne skattelistene for anonyme søk. Foto: Colourbox

Det er mulig å kutte i flere skatter samtidig. Det håper vi er lærdommen regjeringen henter ut av fersk rapport.

Konsulenter i selskapet Menon la i august frem en rapport som viste at det var gunstigere med kutt i selskapsbeskatningen enn i utbytte- eller formuesskatten. I hvert fall dersom målet var økte investeringer i/fra bedriftene.

Det har fått flere til å gå høyt ut på banen og hevde at kutt i formuesskatten ikke har noe for seg. Til det er det bare en ting å si: Les rapporten og legg merke til hva Leo A. Grünfeld fra Menon sier om formuesskatten:

«Formuesskatten er en skatt som er skadelig for investeringene i næringslivet. Særlig fordi den forskjellsbehandler investeringer.»

I tillegg fremkommer det tydelig av rapporten at formuesskatten er skadelig for mindre bedrifter.. Det er riktignok gunstigere for oppstartsbedrifter at utbytteskatten (den som egentlig ikke skulle vært innført, men som den rødgrønne regjeringen trumfet gjennom i 2006 – om noen husker det) kuttes, men det er rom for å gjøre flere ting i en håndvending.

Vi tar det for gitt at selskapsbeskatningen reduseres fra dagens nivå på 27 prosent. Vi er usikre på om vi skal helt ned til 20 prosent – slik Scheel-utvalget foreslo – men vi mener at man samtidig ikke trenger å redusere nettoskatten for personer, når målet ikke er å redusere den totale skatten for personer. Det er fullt mulig å se for seg en ordning der man har forskjellig skattesats for selskaper og for personer. Et slikt grep vil fjerne behovet for å kutte fradrag og unngå den uheldige vridningen fra nettoskatter til bruttoskatter for personer.

Dernest bør man se på både utbyttebeskatningen og på formuesskatten.

Når det gjelder utbytteskatten er det naturlig å gjøre grep med skjermingsfradraget. Formuesskatten har blitt kuttet med mindre steg de siste årene, dels ved å redusere satsen og dels ved å øke bunnfradraget.

Aller helst hadde vi sett at regjeringen økte bunnfradraget kraftig – i det minste oppimot 10 millioner kroner – og endret reglene for verdsetting slik at man får en større likebehandling av eiendeler.

Det store spørsmålet er om det er vilje – og flertall – på Stortinget til å få gjennom noe slikt.

Men en ting Menon-rapporten definitivt bør brukes til fremover er å diskutere hvilken innvirkning de ulike skattekuttene har på eierskapet.

Dersom man kutter selskapsskatten er dette noe som vil gi økte investeringer. Men det vil også favorisere utenlandske investorer.

Kutter man derimot formuesskatten er det noe som vil gavne norske investorer – ikke utenlandske – og det er med på å gi de samme norske investorene større muligheter til å investere mer i hjemlandet. Og det er vanskelig å se at dette er negativt på noen måte. Med mindre man skulle være en innbitt motstander av norsk eierskap.