Regjeringen stoppet innføringen av poseavgiften i begynnelsen av mars, og varsler at man skal komme tilbake til den i forbindelse med revidert statsbudsjett. Det er det ingen grunn til – med mindre det er for å si at den skrinlegges.
Finansdepartementet kan alltids hevde at poseavgiften har en miljømessig effekt, selv om Miljødirektoratet ikke er ubetinget enig, men det er helt åpenbart at den viktigste grunnen til at regjeringen ville innføre avgiften var såkalt fiskal. Altså at man vil ha inn penger.
Allerede da skurrer det i ørene våre.
Og når man leser høringsnotatet fra Toll- og avgiftsdirektoratet skjønner man at en poseavgift vil være gull for norske byråkrater.
Her kan man lese at avgiften innføres for plast- og papirposer som er «ment benyttet til å frakte varer fra butikk/utsalgssted.» I seg selv skaper det noen utfordringer med tanke på å definere hvilke poser som skal ha avgift og hvilke som ikke skal ha det.
Men så kommer det morsomme avgrensninger. Poser med volum lavere enn fem liter skal unntas fra avgiftsplikten. Det er for å sørge for at fruktposer, brødposer på rull, små papirposer og lignende ikke skal ilegges avgift. Samtidig innebærer det at poser som brukes på parfymeri og apotek ikke blir avgiftsbelagt.
Dernest skal poser over 80 liter, poser som er «toppsveisede eller lukket på annen måte fra produsenten» (som for eksempel emballasje rundt toalettpapir), avfallsposer, bæreposer som er laget av kun nedbrytbart materiale og bæreposer som er ment til flere gangers bruk slippe avgift.
På den andre siden: Inneholder posen plast, om enn små mengder, og den er egnet til å frakte varer fra butikken og er mellom 5 og 80 liter, ja så skal det ilegges avgift. Det spiller heller ingen rolle hvilken type plast som er benyttet.
Ifølge høringsnotatet fra Toll- og avgiftsdirektoratet vil ikke avgiften medføre noe særlig ekstra kostnader for næringslivet, og tre årsverk skal visstnok holde til å kontrollere dette i direktoratet.
Imidlertid er hverken næringslivet eller Tollregion Oslo og Akershus helt enige i dette. Næringslivsorganisasjonen Virke oppfordrer til å trekke i «nødbremsen» og utsette innføringen av avgiften, blant annet fordi det er åpenbart at forslaget vil påføre næringslivet kostnader og at det vil øke byråkratiet. Tollregion Oslo og Akershus kommenterer tørt at en innføring midt i en måned ikke er hensiktsmessig, at det er vanskelig å informere og registrere alle nye avgiftspliktige aktører fra høringsfristens utløp (27. februar) til avgiften egentlig skulle tre i kraft (15. mars) før de til slutt peker på at det er vanskelig å klart definere hvilke poser som skal ha avgift og hvilke som slipper.
Norge har ikke noe stort behov for å innføre flere fiskale avgifter, ei heller avgifter som under falskt flagg gir seg ut for å være miljøavgifter. Norske skattebetalere betaler allerede over 1.000 milliarder i skatter og avgifter. Vi trenger definitivt ikke en hasteinnført poseavgift i tillegg. Skrinlegg den.